Kvalitetsledelse i skolen : Hvordan praktiserer rektor kvalitetsutvikling i spenningsfeltet mellom egen organisasjon og skoleeiers forventninger?

Abstract

Gjennom oppgaven stiller jeg spørsmål ved hvordan rektor praktiserer kvalitetsutvikling i spenningsfeltet mellom egen organisasjon og skoleeiers forventninger, med utgangspunkt i nasjonale og kommunale mål for kvalitet i skolen. Jeg ser undersøkelsen ut fra et relasjonelt perspektiv på ledelse, hvor refleksjons- og samhandlingsprosesser, gjensidighet og tillit ses som sentrale forutsetninger for å lykkes med kvalitetsoppdraget.

Undersøkelsen er kvalitativ, og baseres på intervjuer med to rektorer og en skolefaglig ansvarlig som står i et satsingsarbeid som skal bidra til å gi elevene et trygt læringsmiljø og gode læringsresultater. Målet med intervjuene var å komme tett på informantene for å få fyldige beskrivelser av deres hverdagsverden. Jeg ønsket å finne ut hvordan de styrker læringskulturen i egen organisasjon, og hvordan de erfarer å stå i et antatt spenningsfelt mellom egne ansatte og skoleeiers forventninger.

Teorier som støtter opp om rektor som ansvarlig for kvalitetsutvikling er hentet fra Fevolden og Lillejord, (2005) og Møller og Ottesen (2011). Ved hjelp av teorier av Elstad og Langfeldt i Langfeldt, Elstad og Hopmann (2008), Lillejord (2005, 2010) og Møller (2007, 2011) belyses ulike aspekter ved ansvarliggjøring. Sentrale føringer gjennom stortingsmeldinger er også brukt som kilder. I tillegg har jeg benyttet teorier av Roald (2004, 2010) som skriver om skolen som en lærende organisasjon, og som belyser forholdet mellom kommune- og skolenivå. Det relasjonelle perspektivet presenteres ved hjelp av teorier av Wadel, i Fuglestad og Lillejord (2007). I tilegg fremheves teorier om dialog og samtale som mulige verktøy for ledelse, med utgangspunkt i Dysthe (2002) og Ottesen (2011).

Funnene gir et nyansert bilde av spenningsforholdet mellom rektor og skoleeier. Ut fra undersøkelsen ses informantene som likeverdige samarbeidspartnere i arbeidet for fremme ”den gode skole”. Jeg stiller meg undrende til en kvalitetssatsing uten et plandokument, men ser at rektorene og skoleeier har en felles forståelse av målene for arbeidet. Skolelederne bruker ulike virkemiddel og redskaper for å fremme en lærende kultur, hvor de viktigste kan samles under begrepet kommunikasjon. Omfanget på undersøkelsen tilsier at funnene ikke kan generaliseres, men heller bidra til å skape refleksjoner og diskusjoner om hva som menes med kvalitet i skolen, og hvordan vi best skal kunne fremme kvalitet i opplæringen.