International Baccalaureate organization (IB) : pedagogisk plattform for lederskap

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å utforske International Baccalaureate Organizations (IB) pedagogiske plattform og ideer for lederskap av IB World Schools. Jeg har undersøkt enkelte av IB’s overordnede programtekster for nærmere å beskrive og forstå den pedagogiske plattformen og ideer for lederskap i dette verdensomspennende utdanningsprogrammet. For det første har jeg gått inn i de dokumentene som beskriver formålet for utdanningssystemet og de handlingsprinsippene som skal gjennomsyre organiseringen. Jeg har vektlagt dokumentet: Towards a continuum of international education som innholder: IB Mission Statement og IB Learner Profile. De to sistnevnte utfyller hverandre på den måten at formålet som skisseres i IB Mission statement følges opp med formålsbegreper i IB Learner Profile. Felles for disse dokumentene er at programtekstene virker retningsgivende i betydning av at en pedagogisk plattform danner handlingsgrunnlag for lederskap. Lederskap i en organisasjon har som oftest sammenheng med mandatet eller en stilling der formålet er å lede andre. Å utøve lederskap forutsetter at noen påtar seg en forpliktelse ovenfor organisasjonens filosofi og deltagelse i organisasjonens organisering og arbeid med curriculum. Et slikt formål impliserer også medvirkning og refleksjon i den videre utvikling av organisasjonen og deltakelse i et fellesskap. IB’s progratekster er svært orientert mot å utvikle fellesskap som er både forpliktende, utforskende og som vektlegger betydning av erfaring. IB World Schools omfattes videre av et overordnet begrep om et verdensomspennende fellesskap for undervisning og læring, som tillegger lederskapet en pedagogisk verdi. I kapittel tre presenterte jeg blant annet IB’s tre kategorier fra: Programme Standards and Practices (2011). Dette programdokumentet bringer opp referanser som omhandler IB’s: verdigrunnlag, etikk og hva som er vesentlige prinsipper for IB i praksis. Hva holder IB for viktig, riktig og sant? Hvilke filosofiske antagelser legger IB til grunn for for hva IB er og skal være? IB selv har utformet egne krav til vurdering i henhold til de tre kriteriene filosofi, organisasjon og curriculum. På dette grunnlaget har jeg kommet fram til ulike typer communities eller fellesskap som IB World Schools arbeider for, og som er sentrale for å forstå oppbygningen av IB`s pedagogiske plattform. Arbeidsfellesskapene er sammensatte, men handler om å legge til rette for en helhethetlig tenkning som setter kunnskapsbegreper i relasjon til begreper om erfaring og innsikt.

I undersøkelsen har jeg vært igjennom en prosess i forhold til utvelgelse av IB’s programdokumenter og fagvitenskaplig litteratur. På bakgrunn og utvalg av ovennevnte programtekster har jeg valgt ut dimensjoner som, etter min vurdering, er en vesentlige referanser når man skal forstå en pedagogisk plattform i en verdensomspennende organisasjon som IB. Avslutningsvis ønsker jeg å se den pedagogiske plattformen og ideer for lederskap i lys av en verdimessig og en kulturell dimensjon ved arbeidet i IB World Schools, og ikke minst hvordan disse dimensjonene knytter ant til lokale og globale kontekster der IB har sitt virke. Dette har sammenheng med tidligere valg jeg har tatt, der ønske har vært å se hvordan IB’s dokumenter reflekterer en lokal praksis og drøfter filosofike antagelser rundt en pedagogisk verdiladet plattform. Den verdimessige dimensjonen er et interessant valg når det gjelder refleksjoner rundt en pedagogisk plattform i vår tid. Den etiske dimensjonen er aktuell fordi Skandinavia historisk har forankret sine læreplaner verdimessig. Begge de to dimensjonene har en aktualitet i forhold til diskusjon i de skandinaviske landene relatert til inkludering og mangfold i skolen. Dessuten er det nærliggende å vekte en kulturell dimensjon fordi IB har en så utpreget internasjonal innstilling og virker i en global sammenheng. Det betyr at man i en diskusjon rundt IB og IB’s pedagogiske plattform, nødvendigvis vil møte utfordringer på dette planet. Jeg kan ikke ikke ta opp dette temaet i sin helhet. Denne avslutningen legger derfor an til en videre diskusjon. På tross av IB representerer en verdensomspennende organisasjon, fungerer IB i grensesnittet mellom det lokale og det globale. For at IB skal kunne koble seg til både en lokal og global kontekst er forståelsesorienteringen sentral. På dette punktet refererer jeg til Dale (2010, 2006) og en erkjennelsesteoretisk dimensjon som tar opp forståelsesorientert kommunikasjon og identitetsmessige sider ved organisasjoner. Videre er jeg opptatt av å fokusere på de etiske sidene. Derfor har jeg valgt ut Norberg og Johansson (2009) og deres innspill i forhold til etisk lederskap i den skandinaviske skolen. Jeg synes det er interessant å se nærmere på det skandinaviske ståsted for ledelse av lærerplanarbeid i forhold til et globalt perspektiv og bruk av curriculum. Norberg og Johansson ser, på bakgrunn av samfunnets utvikling, en fare for at verdier tolkes individuelt og at det slik kan utvikles et fragmentert verdigrunnlag i skolen. En felles pedagogisk plattform er et mulig kommunikasjonsgrunnlag som etablerer felles forståelse mellom grupper og individer. For å bringe inn den kulturelle dimensjonen, har jeg valgt ut en artikkel av Singh (2011). Denne artikkelen setter fokus på språk, kulturell nærhet, global interesse og åpenhet. Så langt har jeg lagt vekt på å studere dokumenter som IB World School innbefattes av. Deretter har jeg funnet fagvitenskaplig litteratur som omhandler programtekster og ideer for lederskap. Tilslutt har jeg valgt å relatere IB’s ideer for lederskap til hva blant annet Møller (2009) forstår som pedagogisk ledelse. Jeg besvarer derfor problemstillingen både ut fra teoretiske antakelser og en fortolkning av programdokumentene i praksis.