Utvikling av skolen som en lærende organisasjon ved hjelp av et felles kompetanseløft i tilpasset opplæring

Abstract

Det er mye fokus på tilpasset opplæring innen skolesektoren. Kunnskapsløftet og andre of-fentlige dokumenter vektlegger dette som et viktig pedagogisk prinsipp for å skape en bedre kultur for læring på den enkelte skole. Tilpasset opplæring handler om å gi den enkelte elev en opplæring som er tilpasset elevens evner og forutsetninger. Målet om å få til en best mulig tilpasset opplæring for sine elever, var drivkraften bak et ut-viklingsprosjekt til en kommune. Et felles studium i tilpasset opplæring og inkludering for alle lærere og skoleledere i kommunen blei gjennomført i løpet av et skoleår. Dette må oppfattes som en stor vilje fra kommunens side til å satse på kompetanseheving. Jeg tror et slikt felles kompetanseløft er forholdsvis unikt, og dette ga ideen til min masteroppgave. Jeg synes det var både interessant og relevant å se på noen konsekvenser av en slik utviklingsprosess. I likhet med tilpasset opplæring, er det også mye fokus på skolen som lærende organisasjon. Både forskning og sentrale dokumenter fremhever at det er viktig at skolen utvikler seg til en lærende organisasjon med fokus på læring, refleksjon og kollegialt samarbeid. Med utgangspunkt i studiet i tilpasset opplæring og min interesse for å koble dette mot temaet lærende organisasjoner, valgte jeg denne problemstillingen: På hvilken måte kan et studium i tilpasset opplæring, hvor alle lærerne i kommunen deltar, bidra til en bedre forståelse av be-grepet tilpasset opplæring og utvikling av en lærende organisasjon? For å belyse problemstillingen, har jeg valgt å se nærmere på forståelsen av begrepet tilpasset opplæring og lærende organisasjoner. Jeg har valgt et sosiokulturelt perspektiv, og har drøftet læring ut fra dette perspektivet. Det sosiokulturelle perspektivet er belyst nærmere ved å se på Vygotsky og sonen for den nærmeste utvikling og Wenger og hans praksisfellesskap. I tillegg har jeg redegjort for læring i et distribuert perspektiv, hvor ledelse som aktivitet inngår som et viktig element. Jeg valgte en kvalitativ metode for å samle inn materiale til analyseformål, og benyttet meg av gruppeintervju. Jeg intervjuet lærere på tre av skolene i den kommunen som gjennomført det omtalte kompetanseløftet. I analyse- og drøftingsdelen har jeg fokus på to hovedområder, nemlig tilpasset opplæring og lærende organisasjoner. Til hjelp i min analyse og drøfting av tilpasset opplæring har jeg be-nyttet Dale og Wærness (2006) sin inndeling av begrepet i syv kategorier. Lærende organisa-sjoner er analysert og drøftet ved hjelp av tre innfallsvinkler, nemlig de fem disiplinene til Senge (1999), praksisfellesskapet til Wenger (2004) og skolekultur. Jeg har avslutningsvis i oppgaven, prøvd å illustrere ved hjelp av modellen til Engestrôm at for å få til en utviklings-prosess, er det flere faktorer som gjensidig påvirker og påvirkes av hverandre. Mine hovedfunn er at de lærerne jeg intervjuet har fått en større forståelse av begrepet tilpas-set opplæring og de har hatt mye fokus på kollegialt samarbeid og læring. Det er mye som tyder på at skolene har en kultur som er samarbeids- og utviklingsorientert. Ut fra det lærerne på de tre skolene forteller virker det også som undervisningspraksisen er endret. Det ligger utenfor omfanget av min oppgave å undersøke kvaliteten på denne endringen og i hvor stor grad det har gitt elevene økt læringsutbytte. Med utgangspunkt i aktuell forskning og teori og påfølgende analyse- og drøftingsdel, håper jeg at min masteroppgave kan ha en nytteverdi for skoler som ønsker å sette i gang en utvik-lingsprosess.