Kunnskapsledelse etter Kunnskapsløftet : en sammenlikning av PISAs rammeverk, læreplan og læremidler i matematikk

Abstract

Internasjonale undersøkelser forsterker og aktualiserer diskusjonen om måling av kunnskap og kompetanse, og om vurdering generelt, i norsk skole. I oppgaven analyseres forskjeller og likheter mellom PISA-undersøkelsen, læreplanen for fag (LK06) og to utvalgte læremidler når det gjelder begreper om kompetanse i matematikk. Analysen er avgrenset til 10. trinn og emnet algebra. Dessuten drøftes implikasjoner av bestemte kompetansedefinisjoner for utvikling av læreplaner og læremidler i feltet kunnskapsledelse.

Selv om det er sparsomt med forskning på læremidler, er det likevel dokumentert at de står sentralt i undervisningen. Et viktig bidrag med oppgaven er å analysere læremiddelutvikling som del av feltet kunnskapsledelse.

Læreplaner framstår som tolkbare med stort rom for lokal tilpasning. For å sikre en sterkere styring innføres kontrollsystemer med for eksempel standarder eller forventningsnormer til prestasjoner i form av eksplisitte krav. Slike systemer kan bygge på målklassifisering eller taksonomier. Oppgaven bygger på en forståelse av klassifisering der gjøringsdimensjonen (verbet) sees i sammenheng med innholdsdimensjonen (substantivet) i kompetansemålet. Dette kan så angi målets kompleksitet eller ambisjon.

Det ser ut til å være et sammenfall mellom LK06 og PISA når det gjelder beskrivelser av formål. Likevel kan organiseringen av og beskrivelse av innhold gi inntrykk av at LK06 først og fremst legger opp til tallregning og prosedyrekunnskap når det gjelder emnet algebra. I PISA er algebra stort sett knyttet til anvendelse og sammenhenger. Analysen av kompetansemålene i LK06 viser imidlertid at når vi inkluderer alle mål der algebra kan sies å inngå, ender vi med et høyt ambisjonsnivå. Slik sett er det et sammenfall mellom LK06 og PISA.

Det settes ikke opp standarder i LK06. Kompetansemålene kan sies å angi høyeste nivå av måloppnåelse. Samtidig kan tolkbarheten i kompetansemålene gi seg uttrykk i forskjeller mellom læreverk i matematikk. For ett av dem står prosedyrekunnskap sentralt i emnet algebra. Det andre har kontekst og anvendelse som hovedperspektiv. Begge læreverkene har en stor andel oppgaver med “ren” matematikk, dvs. oppgaver uten kontekst og som løses ved hjelp av prosedyrekunnskap. Slik kompetanse er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig kompetanse i PISA.

I det pågående arbeidet fram mot en revisjon av LK06 i 2013 vil et sentralt spørsmål dreie seg om kompetanseforståelse og en eventuell tilpasning til PISAs-rammeverket. Når grunnleggende ferdigheter skal styrkes, er en mulighet å gi anvendelsesdimensjonen en mer sentral plass og betydning i læreplanen i matematikk. Den gjennomførte analysen av læremidler reflekterer ulike holdninger til en slik tilpasning. I en mulig “math war” mellom prosedyrekunnskap og anvendelse kan det være på tide å legge ned våpnene. Det er etter alt å dømme et spørsmål om både – og. Prosedyrekunnskap må ha et anvendelsesområde. Og man kan ikke anvende en kunnskap når man ikke behersker verktøyet.

Masteroppgaven drøfter avslutningsvis implikasjoner for kunnskapsledelse. Siden læremidler har en så sentral plass i undervisningen, bør det vurderes å utvikle en egen læremiddeldidaktikk. Intensjoner, ambisjoner i LK06 ser ikke ut til å stå i forhold til elevenes prestasjoner i PISA. I feltet kunnskapsledelse er det behov for aktører, blant annet læremiddelutviklere, som kan tolke og forholde seg til intendert læreplan, og som kan bidra til å omsette intensjoner til praktisk undervisning.