Matematikkvalgenes dilemma : en studie av matematikkvalg og rådgiving av elever i videregående skole som følge av Kunnskapsløftet

Abstract

Etter innføringen av Kunnskapsløftet har elever ved studiespesialiserende utdanningsområder fått mange ulike matematikkurs å velge mellom. Det er 5 ulike matematikkurs som gir 7 ulike matematikkombinasjoner som elevene kan velge mellom for å oppfylle minste matematikkrav for å få generell studiekompetanse. Elevene kan velge mellom pratisk matematikk, teoretisk matematikk eller programfag (fordypning) i matematikk. Dette gir både muligheter og utfordringer for elever og skole. Noe av utfordringen er hvilke råd og veiledning elevene får og hvilke valg elevene bør gjøre. Her ser det ut til at fagledere er mye mer konkret i sin rådgiving til elever enn rådgivere. Fagledere og rådgivere har en klar oppfatning om at programfaget R1 er vanskelig, deretter programfaget S1 og fellesfaget 2P (praktisk matematikk) på Vg2. På Vg1 er praktisk matematikk (1P) lettere enn teoretisk matematikk (1T). Disse oppfatningene underbygges i en karakterundersøkelse som er gjort. Karakterundersøkelsen viser også er det er stor faglig spreding på elevene i matematikk. De høyeste gjennomsnittskarakterene finnes ikke blant de antatt letteste matematikkursene. Rådgiverne og faglederne har klare formeninger om hvilke matematikkurs og karakter elever bør har med tanke på hvilket matematikkurs de bør velge for å klare seg i Vg2, men det kommer frem at uansett råd/veiledning og bakgrunn får alle elever fritt velge å bestemme selv hvilket matematikkurs de vil gå på. Det er avdekket en praksis som viser at elever som velger et vanskelig matematikkurs og sliter faglig, flyttes over på et lettere matematikkurs underveis i skoleåret. Det har også kommet frem at det er medelever og foreldre som i størst grad påvirker elevenes matematikkvalg og at elevene bruker lite rådgiver til konkret hjelp for råd. Elever svarer at de har større behov for å snakke mer med en matematikkyndig person enn en rådgiver. Både rådgivere og fagledere deler på å gjøre denne jobben sammen, men at det kan forekomme at elever blir sendt mellom både rådgiver, fagleder og faglærer når de trenger hjelp til fagvalg. Det kan også se ut til at praksisen som har utviklet seg ved at elever som ikke har god nok kompetanse til å begynne på et matematikkurs eller flyttes over på et lettere matematikkurs både er didaktisk irrasjonelt og lovstridig. Matematikkstrukturen kan også tvinge elever til å velge fag de ikke ønsker seg eller at de må ha flere timer enn nødvendig for å få vitnemål med generell studiekompetanse. Som en følge av matematikkstrukturen i Kunnskapsløftet kommer det også frem at det går med mye tid til administrative oppgaver og informasjon til både elever og foresatte vedrørende elevenes matematikkvalg.