På hvilken måte bidrar praktiseringen av medbestemmelsesavtalen til samarbeid og utvikling på skolen? : dialogen mellom rektor og tillitsvalgte

Abstract

For å finne svar på dette valgte jeg en kvalitativ tilnærming med utgangspunkt i dialog. Det å få til gode løsninger i arbeidet med å skape et godt arbeidsmiljø, trygge arbeidsplasser og skoleutvikling finnes ofte i dialoger. Hovedavtalens bestemmelser er tydelig på at evnen til åpen dialog og vilje fra begge parter i arbeidet med å finne gode løsninger er ofte avgjørende hvor godt man lykkes.

For å finne ut hvordan samhandlingen skjer på en skole har jeg valgt å tilnærme meg temaet i tre forskningsspørsmål:

- Hva samarbeides det om? - Hvordan foregår samarbeidet? - Bidrar samarbeidet til skoleutvikling?

Jeg har valgt å se på dialogen i et dialogmønster og har brukt forfattere som Mikhal Bakhtin, Olga Dysthe og Helge Svare i arbeidet med å forstå dialogene. I dialogmønsteret møter vi både samarbeid og konkurranse og symmetri og asymmetri. Noen ganger er vi avhengig av å få løst en sak og komme til enighet fordi det handler om saker som forutsettes enighet i henhold til lovverket. I andre saker er det lett å enes fordi partene enten er enige eller at en av partene ikke engasjerer seg. I atter andre saker vil en ikke kunne komme til enighet. I slike tilfeller vil rektor måtte bruke sin styringsrett.

I dialogene finner vi både makt og tillit. Når jeg trekker fram makt i denne sammenhengen kan den ofte knyttes opp mot hvilke fortolkningsrammer en opererer innenfor. Ønsker en å få gjennomslag for sin sak kan det være strategisk lurt å sette saken inn i en fortolkningsramme, noe den som fremmer saken har en fin mulighet til. Tillit har jeg problematisert innenfor tillit til personer og tillit til prosesser.

På de tre skolene jeg har kunnet observere ser jeg ulike varianter i dialogmønsteret. I mange saker finner jeg dialoger som bærer preg av samhandling der dialogene preges av å være asymmetrisk samarbeidende. Det at de er asymmetriske fører til at dialogen utvikler seg og saken utvikler seg. Dialogene kan bære preg av å øke innsikten i en sak, finne kreative løsninger eller beslutte en sak. Jeg finner flere eksempler i min oppgave på at alle disse tre dialogtypene finnes i medbestemmelsesmøtene på skolene.

Jeg finner at det samarbeides på mange områder på skolene i min studie. Det jeg finner tydeligst er samarbeidet rundt lønns- og arbeidsvilkår. Om vi skal bruke begrepet samarbeid på de øvrige sakene som tas opp i medbestemmelsesmøtene er jeg noe usikker på. Mye er informasjon fra ledelsen som responderes på eller ikke responderes på. I dette ligger en asymmetrisk innfallvinkel.