Styring av utdanning - en balansekunst? : en studie av hvordan tre rektorer i samme kommune responderer på styringssignaler gitt i forhold til ny vurderingsforskrift

Abstract

OECDs (Organisation for Economic Coordination and Development) internasjonale studie av undervisning og læring fra 2009 (TALIS), viser at vurdering er et område norsk skole har en svak oppfølgingskultur på. Stortingsmelding nr. 31(2007-2008) Kvalitet i skolen støtter den internasjonale studien ved å hevde at det har manglet tydelige tilbakemeldinger til elever i barneskolen. I kjølvannet av dette har det kommet en ny forskrift om individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring. Vi opplever derfor at vurdering er et svært aktuelt utdanningspolitisk tema. Formålet med oppgaven er å beskrive og forstå hvordan skolen som institusjon gjennomfører endringsarbeid. For å kunne forske på dette, beskriver vi og analyserer vi hvordan tre skoler, i en stor kommune sentralt beliggende på Østlandet, arbeider med innføringen av individuell halvårsvurdering i fag på barnetrinnet. Denne innføringen skjer på bakgrunn av ny forskrift til Opplæringsloven om individuell halvårsvurdering i fag. Konsekvensene av innføringen av en ny forskrift fra utdanningsmyndighetene kan fortone seg ulikt for skoler i samme kommune. Det er derfor interessant å se på hvordan styringssignaler fra kommunen i forhold til implementeringen av en ny forskrift, virker inn på rektorenes arbeid. Vi ønsker å undersøke nærmere hvilke styringssignaler som kommer fra kommunalt nivå i forhold til innføringen av ny forskrift, og hvordan tre rektorer forholder seg til disse styringssignalene. På bakgrunn av disse tankene har vi arbeidet med følgende problemstilling: Hvordan responderer 3 rektorer i samme kommune på ny forskrift om individuell halvårsvurdering i fag?

For å svare på problemstillingen, velger vi gjennom en fenomenologisk undersøkelse, en kvalitativ tilnærming i forskningen vår. Vi har dybdeintervjuet tre rektorer i samme kommune sentralt beliggende på Østlandet. Dette danner empirien til denne oppgaven. Når det gjelder bruk av analysestrategier, presenterer vi funn i undersøkelsen med utdrag fra intervjuene. Videre sammenligner vi utdragene og kommenterer på likheter og ulikheter. Funnene organiserer vi på kommune – og skolenivå. Deretter analyserer vi funnene i lys av begrepsparene kontroll og tillit med utgangspunkt i Hood m.fl. (2004) sin matrise over kontrollmekanismer og ansvarlighet og ansvarliggjøring med utgangspunkt i Afsar m. fl. (2006) sin modell om fire styringsformer. Vår konklusjonen er at det kan synes vanskelig å styre norsk utdanning og at styring av utdanning kan sees på som en balansekunst slik tittelen på oppgaven vår indikerer. Resultatet av vår begrensede undersøkelse, som kun ser på et lite område i forhold til innføringen av en ny forskrift, tyder i hvert fall på dette. Empirien viser at tilsynelatende like styringssignaler fortolkes ulikt nedover i organisasjonen. Vi ser at det er en vanskelig balansegang mellom kontroll og tillit og mellom ansvarlighet og ansvarliggjøring. Det å finne den gode balansegangen mellom disse, er det som skaper utvikling. Slik sett kan; Styring av utdanning være en balansekunst!