Abstract
I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan utdanningsforskere oppfatter sitt arbeid for eventuelt å bidra til utvikling i skolen. Tittelen, det handler om å nå ut, er et sitat hentet fra intervjuet med Linda, en av forskerne som deltok i undersøkelsen. Perspektivet å nå ut, knytter jeg i denne oppgaven til formidling av forskningsresultater, og begrepet formidling ble etter hvert sentralt for meg i arbeidet med datamaterialet. Informantene er på forskjellige måter opptatt av å formidle og spre erfaringer og resultater av sin forskning. To andre sentrale begreper er forskerens rolle og styring. På hvilke måter styres forskerens rolle? Hvordan kan forskerens rolle selv være styrende for bidraget til skoleutvikling? Dette er sentrale spørsmål jeg drøfter i oppgaven.
Jeg har valgt kvalitativ metode og har gjennomført intervjuer av fire forskere med ulik forskningstilknytning til feltet utdanning og skole. Forskerens rolle i arbeidet med skoleutvikling er sentral i denne oppgaven. Jeg har hatt på meg ”forskerbriller” og fokusert på forskerens mulige bidrag til utvikling i skolen. Med utgangspunkt i det innsamlede datamateriale har jeg prøvd å løfte frem flere ulike perspektiver når jeg har drøftet empirien i forhold til aktuell teori om utdanningsforskning generelt, og skoleutvikling, forskerens rolle, forskningsstrategier og forskningsformidling spesielt.
Gjennom datamaterialet og litteraturen mener jeg å ha identifisert fire systemer som påvirkes av og har påvirkning på utdanningsforskerens bidrag: det politiske system, det journalistiske system, det vitenskapelige system og utdanningssystemet (Rasmussen et al.2007). Systemene har tilknytning både i forhold til hverandre og til forskeren, men kan også ses som atskilte områder knyttet til hver enkelt forskers bidrag og fokus. I teorigrunnlaget hevdes det at det ikke er det vitenskapelige systemet som avgjør om utdanningssystemet betrakter dets forskningsresultater som anvendelige. Det avgjøres av utdanningssystemet selv, eller mer spesifikt; praksisutøverne i utdanningssystemet (ibids.87). Her har jeg funnet grunnlag for å se nærmere både på hvordan praksisutøverne i utdanningssystemet blir gjort oppmerksomme på resultatene og hvordan alle systemene påvirkes gjensidig. Et økt fokus på de fire systemenes påvirkning på forskerens rolle, vil kunne bidra til at forskere får hjelp til å identifisere de ulike systemene de beveger seg innenfor i sitt arbeid for utvikling i og av skolen. Det vil etter min mening være viktig at forskeren i sin forskningsaktivitet reflekterer over sin tilknytning til de fire systemene.