Implementeringsstudie : en studie av lederroller ved implementering av LUS ved Berg skole

Abstract

I denne masteroppgaven studerer vi en implementeringsprosess. I 2008-2009 skulle Leseutviklingsskjema (LUS) implementeres ved Berg skole, og vi ble bedt om å følge denne prosessen på nært hold. Vi mener at vi gjennom denne oppgaven gir kunnskap om en implementeringsprosess der en ekstern veileder har en sentral rolle i prosessen. Hvordan skolens ledelse og den eksterne veilederen inntar ulike roller gjennom implementeringen er en sentral del av vår studie. Formålet med oppgaven er dels å bringe ny kunnskap om hvilke utfordringer skoleledere møter når de skal implementere LUS, dels hvilken betydning det har for lederrollen at implementeringsprosessen gjennomføres av en ekstern veileder. Masteroppgavens problemstilling er: Hvilke utfordringer møter ledelsen ved Berg skole ved implementeringen av LUS? Spørsmålene i problemstillingen søkes besvart gjennom følgende forskningsspørsmål: 1)Hvordan beskriver skolelederne og den eksterne veilederen implementeringsprosessen? 2) Hvilke lederroller er fremtredende i prosessen? Studien er casebasert. Data er hentet fra Berg skole, en barneskole med 370 elever og 47 ansatte som ligger ca 20 minutter med bil fra Oslo. Vi har benyttet oss av kvalitativ forskningsmetode, gjennom semistrukturerte intervju og observasjon. Utvalget i intervjuene er to skoleledere og en ekstern veileder. Data fra intervjuene styrkes og underbygges med observasjon av og feltnotat fra møter i skolens prosjektgruppe, møter mellom skolens ledelse og ekstern veileder og fra selve opplæringsprosessen med den eksterne veilederen. Skoleledernes egne beskrivelser av hvordan de opplever implementeringsprosessen gir informasjon som belyser om, og i så fall hvilke, utfordringer ledelsen møtte ved implementeringen av LUS. Den eksterne veilederens beskrivelser gir en dypere forståelse for denne type implementering, hvor en ekstern person inntar en lederrolle i prosessen. Til tross for at det er gjort mange implementeringsstudier før denne, er det oss bekjent ikke skrevet noe om implementeringen av LUS tidligere. Vi håper derfor å kunne bidra med ny kunnskap til feltet. Vårt teoritilfang består blant annet av Michael Fullan (2001, 2004), Aas og Skedsmo (2006) og Røvik (1998). Fordi lesing og kartlegging av lesing er i fokus, utgjør sentrale teoretikere som Hulaas Lyster (2002), Astrid Roe (2008), B. Allard (2006), Liv Engen (2002) og I. Lundberg (2008) et viktig fundament i oppgaven vår. Gjennom kategorisering og analyse av datamaterialet mener vi å ha identifisert noen sentrale utfordringer skoleledere står overfor i implementeringen av LUS. I følge våre funn opplever ikke lederne ved Berg skole at selve implementering av LUS medfører store utfordringer. LUS bærer preg av å være en organisasjonsoppskrift som er enkel og oversiktlig. I tillegg er den eksterne veilederen en viktig bidragsyter i forhold til å redusere de potensielle utfordringene for ledelsen. Når det er sagt mener vi likevel å kunne peke på tre sentrale utfordringer i forhold til implementeringsprosessen. Oppstartsfasen var utfordrende, spesielt for rektor, i forhold til å forankre behovet for endring i organisasjonen og å knytte til seg aktuell ekstern fagkompetanse. Rektors evne til å forankre LUS i personalet, gjennom tillitsvekkende prosesser, var en viktig suksessfaktor. Ledelsen ved skolen møtte deretter utfordringer i forhold til sine egne lederroller i en implementeringsprosess som ble gjennomført av en ekstern veileder. Et sentralt funn i vår studie knytter seg nettopp til hvilke lederroller som synes fremtredende og betydningsfulle i et endringsarbeid. For skolens interne ledelse blir det en balansegang mellom det å la ekstern veileder drive utviklingsarbeidet og å ta del i og eie endringsprosessen. Den siste utfordringen vi ser ligger frem i tid. Hva skjer når den eksterne veilederen har trukket seg ut og skolen selv skal drive arbeidet med LUS? Det er da avgjørende at skolens interne ledelse klarer å videreføre arbeidet med LUS, slik at det blir en varig, implementert praksis i organisasjonen. Lederrollene er ikke statiske i en implementeringsprosess. Alt i alt mener vi å se at det er avgjørende at en leder er dynamisk og tilpasningsdyktig i forhold til egen/egne lederrolle/-r. I et lederteam er det avgjørende at lederne klarer å utfylle hverandre og samlet sett fylle sentrale lederroller. Dette krever igjen god dynamikk og evne til gjensidig tilpasning.