How are digital dictionaries used by young Norwegian learners of EFL? : a case study of attitudes and practices

Abstract

Denne oppgaven tar for seg holdninger og praksis i forhold til digital ordbøker blant elever i engelsk i Norge. Oppgaven prøver å identifisere noen viktige særpreg og mønstre til holdninger og praksis sett i sammenheng med læringsmiljøet.

Hovedkilden for datainnsamlingen kom fra kvalitativt forskningsarbeid, men den ble supplert av en kvantifiserbar undersøkelse for å skape et bakteppe til de kvalitative dataene. Forskningsarbeidet ble utført på to videregående skoler i samme fylke. Skolene ble bevisst utvalgt siden de hadde gjennomført omfattende investeringer i bærbare datamaskiner til både elever og lærere. Tilnærmingen bestod av åpne observasjoner, ustrukturerte intervjuer og en nettbasert spørreundersøkelse. Observasjonene ble gjennomført i en naturlig setting i studieforberedende vg1-klasse med en minigruppe bestående av tre tilfeldig utvalgte elever. Intervjudataene kommer fra ustrukturerte intervjuer med disse elevene samt fra en minigruppe av til sammen fire lærere. Den nettbaserte undersøkelsen ble utviklet etter at observasjonene var ferdige, og den ble gjennomført på elevenes digitale læringsplattform.

Funnene mine viser at det er mye som er mangelfullt med hensyn til digitale ordbøker blant elever og lærere. Selv om elever ser ut til å like digital teknologi generelt sett, så viser mitt resultat at de slo sjelden opp i digitale ordbøker. Det var en klar prøve-og-feile praksis. Det synes å være en forbindelse til lærernes holdninger og praksis. Lærerne bruker heller ikke slike redskaper, og de lærer ikke sine elever å bruke og utnytte digitale ordbøkers forskjellige særpreg og muligheter. En annen forbindelse jeg fant var at fylkets abonnementsordning med digitale ordbøker ikke hadde et godt nok innhold, selv om det skulle erstatte papirordbøker til elever. I tillegg var innføringen av disse digitale ordbøkene preget av usikkerhet og manglende overordnet kontroll.

Hovedfunnene fra de kvalitative dataene kan ikke overføres til den totale elevmassen på grunn av det begrensede utvalget. Likevel kan de peke på tendenser i holdninger og praksis som er verdt å forske videre på.

The topic of this study is attitudes and practices towards digital dictionaries among young learners of English as a foreign language (EFL) in Norway. The study seeks to identify some important characteristics of their attitudes and practices in light of their teaching and learning environment.

The primary data was collected from using qualitative research methods, but complemented by a quantifiable survey for systematic data collection to use as a backdrop. The research was carried out at two upper secondary schools within the same county. These schools were deliberately selected as they had heavily invested in computer laptops for their students and teachers. The mixed methods approach comprised more specifically of overt observations, unstructured interviews and a web-based questionnaire. The observations were undertaken in a class of first year students, involving a small focus group of three randomly selected student participants of this class in their natural setting. The interview data derives from debriefing interviews with the student participants and semi-structured interviews with a small focus group of four EFL teachers. The web-based questionnaire was developed after the observations and executed through the digital learning platform of the given school.

My findings show that there are serious shortcomings as to the teaching and learning environment of digital dictionaries. Even though students seem to like digital technology in general, my research objects did not consult digital dictionaries very often. Their practice was a result from trial and error. There is a connection to the teacher attitudes and practices, as teachers are rarely using such tools either and they are not instructing their students in how to use and exploit the variety of features found in digital dictionaries. Another connection I found is the incomplete content of the digital dictionary subscription arrangement provided by the county administration that was to replace student purchase of print equivalents. In addition, the implementation of the digital dictionary at the school was marked by uncertainty and lack of supervision.

The main results from the qualitative data are not automatically transferable to the student population as a whole due to the limited number of participants. But they point to tendencies in attitudes and practices that could be investigated in further research.