The use of English in Norwegian directorates : challenges in international cooperation

Abstract

Målet med denne masteravhandlingen er å undersøke hvordan engelsk brukes i profesjonell sammenheng i norske direktorater. Det er en kvalitativ undersøkelse som følger opp en tidligere kvantitativ undersøkelse gjennomført i de norske departementene. Jeg intervjuet 13 ansatte i tre ulike direktorater for å finne ut hvordan de bruker engelsk, i hvilke situasjoner og i forbindelse med hvilke oppgaver de utfører. Jeg var interessert i deres beretninger om når de føler de lykkes og når de gjør feil i sin bruk av engelsk. I gjennomføringen av denne kvalitative undersøkelsen, utført som semi-strukturerte intervjuer, håpet jeg å få beretninger fra hendelser og historier fra virkeligheten som kunne hjelpe meg til å se bruken av engelsk på profesjonelt plan i relasjon til den engelsken respondentene lærte fra videregående skole, til og med høyere utdanning og i arbeidslivet. Jeg ønsket rett og slett å se om det fantes grunn til å tro at engelsk som fag fungerer godt i å forberede unge studenter for utdanning og yrkesliv. Jeg fant ut at respondentene mine opplever at de fungerer ganske godt i engelsk. Likevel, ettersom intervjuene skred fram, fortalte flertallet om episoder hvor bruk av engelsk enten hadde forårsaket misforståelser, eller mer alvorlig, at de selv eller kolleger hadde vært utsatt for latterliggjøring og lingvistisk maktspill fra engelskspråklige morsmålsbrukere. Disse hendelsene fant sted i ulike fora, for eksempel i Den europeiske union og De forente nasjoner. Funnene mine indikerer at det finnes rom for forbedring, både i måten engelsk undervises på i skolen og slik det brukes i høyere utdanning, men også på arbeidsplassen, hvor det synes å være mangel på en overordnet struktur eller plan for hvordan man kan forbedre og opprettholde engelskkunnskapene hos de ansatte. Selv om min undersøkelse er en småskala kvalitativ undersøkelse, sammensatt av data fra bare 13 respondenter, viser resultatene at de i stor grad korresponderer med den kvantitative undersøkelsen jeg gjør en oppfølging av. Dette indikerer at resultatene kan være overførbare til sammenliknbare yrkesgrupper. Det ville være interessant å se liknende undersøkelser gjennomført i alle direktoratene, muligens i form av spørreskjema. Da jeg startet arbeidet med denne masteravhandlingen ønsket jeg å inkludere bruken av andre fremmedspråk enn engelsk, men dessverre brukte så få av mine respondenter noe annet språk enn engelsk at dette omtales i liten grad i denne avhandlingen. Likevel, siden området respondentene mine arbeider i omfatter en stor grad av kontakt med organisasjoner som bruker fransk og tysk i sitt arbeid, ville det vært svært interessant å se undersøkelser som omhandler disse språkene spesifikt. I diskusjonskapitlet og konklusjonen påpeker jeg områder jeg tror kan bidra til å forbedre nivået på engelsk i befolkningen, fra lærerutdanningen og læreplanarbeid, til høyere utdanning og holdninger i det politiske felt og blant arbeidsgivere.

The aim of this thesis is to examine how English is used by professionals in Norwegian directorates. It is a qualitative survey following up an earlier quantitative survey conducted in the Norwegian ministries. I interviewed 13 members of staff in three different directorates, in order to find out how they use English, in which situations as well as the tasks involved. I was interested in their accounts of when they feel they succeed and make mistakes in English. In performing this qualitative survey, carried out as semi-structured interviews, I hoped to obtain accounts of incidents and real-life stories that could help see the use of English professionally in relation to the English my respon-dents learnt from upper secondary education, through to higher education and in their working life. I basically wanted to see if there is reason to believe that English as a subject functions well in preparing young students for higher educa-tion and working life. I found that my respondents claim to function quite well in English. However, as the interviews progressed, a majority of them accounted for episodes where the use of English had either caused misunderstandings, or more gravely, that they themselves or colleagues had been exposed to ridicule and linguistic power-play by native speakers of English. This occurred in international forums such as within the European Union or the United Nations. My findings indicate that there is room for improvement, both in the way English is taught in school and how it is used in higher education, but also in the workplace, where there seems to be a lack of an overall structure or plan on how to improve and maintain the English skills of the employees. Although my survey is a small-scale qualitative survey comprising data of only 13 respondents, the results largely coincide with the quantitative survey I am following up. This indicates that the results may be transferable to comparable groups of professionals. It would be of interest to see similar surveys conducted in all the directorates, perhaps in the form of a questionnaire. When I started out with the work on this thesis I wanted to include the use of other foreign languages than English, however, only a few of my respondents use any other language than English, therefore this is only briefly touched upon in this thesis. However, since the field my respondents work in internationally involves a great deal of contact with organisations that use French and German in their work, it would be most interesting to see surveys examining theses languages specifically. In the discussion and conclusion I address areas I believe can contribute to better standards of English in the population, from teacher education and curriculum design, to higher education and attitudes in the political field as well as among employers.