"Fordi dialekt er dialekt og bokmål er bokmål" : om bruken av valgfrie former i tiendeklasse på Flekkefjord ungdomsskole skoleåret 2008/2009

Abstract

Bokmålsnormalen åpner for valgfrihet i ortografi og morfologi. Valgfriheten var først et virkemiddel for å skape et norsk språk, de fornorskede formene ble valgfrie ved siden av de tradisjonelle danske. Senere ble valgfrie former et virkemiddel for å føre de to målformene sammen til ett norsk språk. Etter hvert så man også fordeler med å ha en vid normal med valgfrie former, det gjør det mulig for flere å skrive talemålsnært.

I denne masteroppgaven har jeg sett nærmere på hvordan valgfriheten i bokmålsnormalen blir utnyttet av en gruppe elever i tiendeklasse ved Flekkefjord ungdomsskole. I tillegg har jeg undersøkt hva som påvirker elevene i valg av ordformer. Hensikten med oppgaven er å se hvordan den vide bokmålsnormalen blir utnyttet i praksis, og å se på mulige forklaringer i forhold til valg av ordformer. Hovedproblemstillingene i denne oppgaven er: 1. Hvilke ordformer bruker elevene når de skriver bokmål? 2. Hva kan forklare elevenes valg av ordformer?

For å finne svar på problemstillingene mine har jeg hatt en kvalitativ opptelling av ordformer i to tekster fra 44 elever i tiendeklasse ved Flekkefjord ungdomsskole, en tekst med karakter og en tekst uten karakter. Ordformene sammenligner jeg med talemålet til elevene. I tillegg har gjennomført en spørreundersøkelse blant 123 elever på klassetrinnet. Spørreundersøkelsen er delt i fem deler og tar for seg noen ulike områder som kan tenkes å forklare elevenes valg av ordformer.

Resultatet av tekstundersøkelsen viser at elevene skriver et moderat bokmål. Når den talemålsnære formen faller sammen med den moderate, er det den elevene velger å skrive. Hvis den talemålsnære formen er markert i skriftspråket, blir den ikke brukt. Det er forskjell i bruksfrekvens av radikale og moderate former i de kategoriene jeg har undersøkt. Jeg mener de få funnene av talemålsnære former gir grunn til å konkludere med at elevene støtter seg mer til andre bokmålstekster enn til talemålet sitt når de skriver bokmål.

Spørreundersøkelsen viser at elevene har lite kunnskaper om hvilke former som er godkjent i bokmålsnormalen. Mange opplever de radikale talemålsnære formene som feil. Elevene er ikke fremmede for å bruke dialekt i skrift, veldig mange oppgir at de skriver dialekt i ulike digitale medier. De oppgir også at de bruker flere talemålsnære radikale former i bokmål i spørreskjemaet enn det jeg fant i tekstundersøkelsen. Nesten halvparten av elevene syns det er greit at det er mulig å bøye og skrive ord på ulike måter i bokmål. De trekker fram at det er positivt med valgmuligheter og at det blir mer fritt, i tillegg til at det gir en større sjanse til å få rett. Det er likevel en betydelig mindre andel som oppgir at de ville skrevet mer talemålsnært med mer kunnskap.

Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på at mangel på kunnskap er en viktig grunn til at elevene ikke bruker talemålsnære former. Elevene er vant med dialekt i skrift, og flertallet er heller ikke negative til at det er tillatt med flere former i bokmål. Skal valgfriheten være et viktig virkemiddel i skriveopplæringen, må det bli gjort noe med implementeringen av språknormene.