Abstract
Denne studien har tatt utgangspunkt i et leseprosjekt om Jostein Gaarders roman Kabalmysteriet, som ble gjennomført i en 8. klasse hvor jeg selv er faglærer. Ved siden av å lese boken har elevene levert inn handlingsreferater og refleksjonsnotater. Fem gutte- og fem jentetekster ligger til grunn for mitt analysearbeid. Elevtekstene ble undersøkt ut fra følgende problemstilling: Hvordan leser gutter og jenter i 8. klasse Kabalmysteriet?
Dette er en kvalitativ undersøkelse hvor målet er å kunne si noe om elevenes resepsjon av boken, for å se om det eventuelt finnes noen forskjeller mellom kjønnene. Fire klare forskningsspørsmål ble definert før analysearbeidet. Svensen (1991) mener at fantastisk litteratur har elementer fra virkeligheten i seg. Mange ungdomslesere har kanskje inntatt en tenkende og reflekterende leserrolle allerede, noe som medfører søken etter identifikasjon og et realismekrav i teksten (Appleyard 1990). Derfor er det av interesse å se hvordan eleven forholder seg til fantasi og virkelighet i boken, og hvilken leserrolle eleven velger. Kabalmysteriet kan være utfordrende både i form og innhold, så det er interessant å se hvilke lesestrategier elevene velger. Roe (2008) mener at gode lesere vil benytte seg av flere lesestrategier samtidig i arbeidet med en tekst. Siden dette er en bok som leses i en gitt kontekst, kan det være riktig å se nærmere på elevens motivasjon og engasjement.
Mye av det jeg kom frem til, er i overensstemmelse med annen resepsjonsforskning på området, noe PISA-testen også sier noe om. Det som skiller jentene fra guttene i min studie, er først og fremst at jentene har nedlagt et langt større arbeid enn guttene når det gjelder reflekterende skriving. Mange jenter har valgt å visualisere teksten gjennom tegninger og oppklarende skjemaer, noe ikke guttene har gjort. Guttene ser ikke ut til å være så veldig opptatt av tekstens detaljer. Kabalmysteriet er en bok med en mannlig hovedperson og få kvinner jentene kan identifisere seg med. Dette har jentene kommentert, men det ser ikke ut til at mangel på kvinnelig identifisering har forringet leseopplevelsen for dem. Uansett kjønn ser det ut til at den som leser mye, har større glede av bokens form. Høy grad av motivasjon ser ut til å kompensere for manglende lesererfaringer.