Leseundervisning? lesersosialisering? : et forsøk med eksplisitt leseundervisning på mellomtrinnet

Abstract

Flere nasjonale og internasjonale undersøkelser har vist at norske elever leser dårligere enn elever i land vi ønsker å sammenligne oss med, og dårligere enn elever i Norge tidligere har gjort. Det blir flere svake elever, og særlig guttene har dårligere lesekompetanse enn før. Dette har ført til økt fokus på lesing i skolen, men ikke nødvendigvis til endret praksis i leseopplæringen. Min erfaring er at det er vanlig at leseopplæringen slutter etter at elevene har tilegnet seg tilfredsstillende avkodingsferdigheter. Når elevene når mellomtrinnet, bruker lærere i stedet ulik mengde tid på lesersosialisering. De agiterer for bøker, fremstår som entusiastiske lesere, leser høyt for klassen og forsøker å inspirere elevene til å lese selv. Sjelden får elevene eksplisitt undervisning i hva vi ønsker at de skal gjøre når de leser. I denne oppgaven vil jeg se nærmere på om en slik eksplisitt leseopplæring på mellomtrinnet er mulig å gjennomføre, og om den eventuelt kan gi elevene bedre lesekompetanse. Jeg tok utgangspunkt i ulike teorier om hva vi gjør når vi leser, og hva som gjør at gode lesere leser godt. Deretter laget jeg et undervisningsopplegg med det formål å lære elevene i en syvendeklasse hvordan dyktige lesere leser, og hvilke teknikker som kan være til hjelp for å utvikle lesekompetansen. En godt sammenlignbar parallellklasse fungerte som kontrollklasse for dette forsøket, som varte et semester. Begge klassene ble testet med egenutviklede leseprøver før og etter forsøket. Jeg vil presisere at det teoriutvalget som jeg har benyttet, ikke er det eneste mulige. Den realiseringen av teorien som mitt undervisningsopplegg representerer er likeledes bare en av svært mange mulige. Som enhver lærer som skal forberede undervisning har jeg tatt hensyn til de aktuelle elevene og den aktuelle situasjonen i utformingen. Jeg vil også presisere at utvalget av elever er så lite at jeg verken kan generalisere resultatene, eller slå sikkert fast at resultatene skyldes undervisningen som har vært gitt. Likevel viser leseprøveresultatene noen klare tendenser. Elevene ser ut til å ha fått godt utbytte av de delene av undervisningen som kombinerte eksplisitt undervisning med god tid til trening. På de områdene der den eksplisitte undervisningen har ført til at elevene har fått vesentlig mindre tid til å lese selv, ser de derimot ut til å ha fått dårligere utbytte av undervisningen enn det kontrollklassen har fått av den mer tradisjonelle lesersosialiseringen. De svake elevene ser ut til å ha fått svært godt utbytte av den eksplisitte undervisningen, og også guttene ser ut til å ha fått klart bedre utbytte av eksplisitt undervisning enn av lesersosialisering.