| dc.description.abstract | Denne oppgavens tema er N. F. S. Grundtvigs fremstilling av morsmålets plass og funksjon i ”Skolen for Livet”, folkehøyskolen.
Målet er å vise at Grundtvigs skoletanker, som ble formulert for over 150 år siden, fortsatt er av språkdidaktisk interesse og relevans.
Masteroppgaven, som tar sitt primære utgangspunkt i de såkalte høyskoleskriftene fra 1837-1847, har en historisk-systematisk tilnærming og gjør bruk av en treleddet metode bestående av nærlesning og begrepsanalyse, forsøk på idéhistorisk plassering og påvisning hvilken betydning tankene som fremstilles fortsatt har for didaktikkfaget.
Oppgaven er bygget opp slik: I første kapittel gis en leserveiledning som kort fremstiller oppgavens emne, bakgrunn, målsetting, avgrensning, teser, metode, oppbygning, vanskeligheter, kilder og forkortelser. Under denne første presentasjonen blir nøkkelbegrepet ”morsmål” introdusert og analysert. Blant annet gis en analyse av hvordan Grundtvigs begrep om morsmål skiller seg fra vårt og det beslektede begrep om førstespråk
Etter leseanvisningen med tilhørende begrepsanalyse er i andre kapittel turen kommet for en forskningshistorisk oversikt over de viktigste bidragene fra de siste tiårene som har kommentert ulike sider ved morsmålets plass i den folkelige høyskole, og som jeg derfor har latt meg inspirere av.
Tredje kapittel er et oversiktskapittel over hvordan andre dannelsestradisjoners og skoleslags holdning til morsmålet skiller seg fra den folkelige dannelses og høyskoles syn.
I fjerde kapittel ser jeg på Grundtvigs holdning til morsmålet i en tale og et dikt, før vi spør om han har mer å by på enn poetiske lovprisninger og høystemte ordelag. I svaret på dette, som er bekreftende gir jeg en første fremstilling av hans syn på morsmålet, som er av pedagogisk og didaktisk interesse. Blant annet forsøker jeg å vise at morsmålet spiller en sterkere rolle som innhold i Grundtvigs folkehøyskoleideer enn tidligere forskere har villet ha det til. Ut i fra hans forståelse av morsmålet som primært et muntlig språk gir jeg også en første oversikt over hva presist Grundtvig anbefaler at dette innholdet skal bestå i, selv om som allerede påpekt av enkelte andre forskere, disse anbefalinger fra Grundtvigs side bare er forslag, siden innholdet i den folkelige dannelse, for å være folkelig, må utgå fra folket selv og ikke kan dikteres dem av Grundtvig eller noen andre lærde.
I femte til og med niende kapittel gis en mer detaljert innføring av hva innholdet skal og ikke skal bestå i med begrunnelse til, hvordan og hvorfor læringen og undervisningen i morsmålet skal finne sted og ved hjelp av hvilke lære- og undervisningsmidler (medier).
For å lette og tydeliggjøre fremstillingen beskrives morsmålet i denne delen som folkehøyskolens dominerende ”fag”. I beskrivelsen gjør oppgaven bruk av tre betegnelser hentet fra den didaktiske relasjonsmodell og en fjerde, som ikke inngår i den. De tre som inngår i den er innhold, arbeidsmåter og mål. Den fjerde kaller vi lære- og undervisningsmiddel (medium). En slik måte oppfatter vi som fruktbar og klargjørende, og ligger ikke så fjernt fra presten, dikteren, forskeren, politikeren og folkeopplyseren Grundtvigs uttrykksform og måte å tenke på som en skulle tro, da Grundtvig selv benytter termer som ”Hvad der skal meddeles”, ”det ved hjelp av noe skal meddeles”, ”methode/læremåde” og ”øjemed”.
I tiende kapittel forlater jeg de mer eksegetiske fremstillinger av Grundtvigs tanker om morsmålet og prøver å plassere dem idéhistorisk ved å sammenligne dem med andre danske dikteres, tenkeres og forskeres syn. Opphavsmennene til de syn jeg sammenligner Grundtvig syn med, er personer som levde før eller samtidig med ham.
I ellevte og siste kapittel forsøker jeg å vise hvorfor Grundtvigs tanker om morsmålets stilling i den folkelige høyskole fortsatt er av interesse. Blant annet viser jeg at han i sine skrifter tenker didaktisk, anvender didaktiske kategorier og reiser spørsmål av didaktisk interesse, selv om han selv neppe ville karakterisert sin virksomhet slik og heller ikke uttrykker seg så eksplisitt didaktisk som de som tenker om læring og undervisning i vår tid gjør. Spesielt interessante er hans refleksjoner rundt arbeidsmåter og lære- og undervisningsmidler. En interessant forskjell mellom hans og vår tids syn er forskjellen i synet på hva innholdet i ”morsmålsfaget” skal utgjøre. Denne forskjellen blir i oppgaven blant annet forklart med at Grundtvig har et annet begrep morsmål og morsmålsfag enn oss. Mens vi i vår tid oppfatter morsmålsfaget som et fag om vårt nasjonale språks muntlige og skriftlige uttrykksformer, legger han særlig vekt på den muntlige biten. For ham, til forskjell fra mange av oss, er mål ensbetydende med mæle og ikke det samme som sprog eller stil, som har med skriftspråket å gjøre. | nor |