Fortell! : en sammenlikning av muntlige og skriftlige jeg-fortellinger fortalt av elever på andre trinn.

Abstract

I Kunnskapsløftet er muntlige ferdigheter vektlagt. Å kunne uttrykke seg muntlig er en av seks grunnleggende ferdigheter og skal inngå i alle fag på alle trinn. Gjennom masteroppgaven ønsket jeg å vinne ny innsikt i aspekter ved elevers fortellerkompetanse, muntlig og skriftlig. Jeg gjennomførte et kasusstudie i form av et fortellerkurs i en klasse på andre trinn. Der var den muntlige fortellingen i fokus. Fortellerkurset ble avsluttet med en fortellerforestilling som ble tatt opp på bånd og transkribert. Etterpå skrev elevene ned de muntlige fortellingene sine.

Den metodiske tilnærmingen er kvalitativ. Jeg analyserer et materiale med muntlige og skriftlige fortellinger, supplert med observasjoner gjort under fortellerkurset. Med utgangspunkt i dette svarer jeg på problemstillingen:

”Fortellerkompetanse i en andretrinnsklasse. Hvilket forhold er det mellom de muntlige og de skriftlige fortellingene, og hvordan realiserer elevene fortellingene muntlig og skriftlig?”

Det teoretiske grunnlaget består av relevant litteratur om (elev)fortellinger, både norsk og internasjonal. Det narrative sjangerskjemaet til Labov og Waletzky blir brukt til å karakterisere fortellingene.

Resultatene mine viser at elevene i kasusstudien laget fortellinger med en begynnelse, en midtdel med et handlingsplott, og en avslutning. Det er imidlertid store forskjeller mellom elevene når det gjelder i hvilken utstrekning de makter å gjøre plottstrukturen eksplisitt kjent for mottakerne.

De muntlige fortellingene er gjennomsnittlig dobbelt så lange som de skriftlige. Det skyldes både at de muntlige fortellingene inneholder redundans, men også at de inneholder flere hendelser og mer informasjon. Bildet er imidlertid ikke helt entydig.

En gjennomgang av elevenes tekniske skriveferdigheter viser at flere av elevene syntes å bruke store ressurser i både skriftformings- og avkodingsarbeidet. Det er nærliggende å tro at dette påvirker deres evne til å formidle et budskap via skrift.

Undersøkelsen min viser at elevene i stor utstrekning er muntlige fortellere. Deres styrke som fortellere er den naturlige og nærværende fortellerstilen. Gjennom å by på seg selv og sin historie ved å bruke stemme, blikk og kropp, gir de tilhørerne en positiv fortelleropplevelse.