| dc.description.abstract | Emne og problemstillinger:
Jeg valgte å skrive om nynorsk som sidemål i grunnskolen i Oslo fordi jeg er opptatt av språk- og skolepolitikk, og fordi jeg oppfatter emnet som svært aktuelt. Tidligere forskning tyder på at det eksisterer betydelige holdnings- og motivasjonsproblemer knyttet til nynorsk som sidemål blant både lærere og elever, og at opplæringen i emnet kommer sent i gang og har relativt lite omfang. Jeg undersøker to problemstillinger:
- Hva slags holdninger til nynorsk som sidemål har norsklærerne på grunnskolens ungdomstrinn i Oslo?
- Hva kjennetegner opplæringen i nynorsk som sidemål på grunnskolens ungdomstrinn i Oslo?
Metode og data:
Jeg benyttet meg av kvantitativ datainnsamling gjennom en spørreskjemaundersøkelse og kvalitativ datainnsamling gjennom en intervjuundersøkelse. Spørreskjemaet måler holdning til nynorsk som sidemål ved hjelp av en summeringsindeks basert på 14 påstander. I tillegg kartlegger spørreskjemaet opplæringspraksis innenfor emnet med hensyn til starttidspunkt, omfang, organisering, lærestoff, metoder og læremidler. Spørreskjemaet ble distribuert til norsklærere på ungdomstrinnet i den offentlige Oslo-skolen. Det endelige antallet returnerte spørreskjemaer ble 73. Intervjuundersøkelsen skulle være et kvalitativt motstykke til spørreskjemaundersøkelsen. Jeg gjennomførte fem halvstrukturerte intervjuer som tematiserte de samme emnene som spørreskjemaet. De fem intervjupersonene var norsklærere ved ulike skoler.
Konklusjoner:
Selv om gjennomsnittsholdningen til nynorsk som sidemål var svakt positiv blant lærerne i spørreskjemaundersøkelsen, tyder dataene mine på at over halvparten av lærerne i utvalget har en mer negativ enn positiv holdning til nynorsk som sidemål. De fleste norsklærerne på ungdomstrinnet i Oslo ser ut til å ha positive språkholdninger til skriftspråket nynorsk, og de er svært fornøyde med sin egen nynorskkompetanse. Veldig mange liker å undervise i nynorsk som sidemål og er enige i vanlige argumenter for sidemålsordningen. Faktorer som trekker i motsatt retning, er at mange også anerkjenner tradisjonelle argumenter mot nynorsk som sidemål, at motstanden mot sidemålsordningen er stor, og at viljen til å fremme nynorsk som bruksspråk er relativt liten.
Opplæringen i nynorsk som sidemål i Oslo-skolen har relativt lite omfang og kommer sent i gang. Ved de fleste skolene er starttidspunktet høsten i 9. klasse. Når opplæringen har startet, settes det gjerne av egne timer, ofte én time i uka. Tiden som settes av, går i stor grad med til arbeid med egne og andres tekster og til grammatikkarbeid, uten at sistnevnte har noen dominerende plass. Læreboken som elevene har fått utdelt, benyttes ofte i nynorskundervisningen, men vel så ofte benyttes andre samlinger og lærebøker. Dette ser ut til å ha sammenheng med lærernes vurdering av kvaliteten på nynorskstoffet i lærebøkene.
Selv om ikke undersøkelsen min tegner noe helsvart bilde av sidemålsopplæringen i grunnskolen i Oslo, viser den at det eksisterer åpenbare utfordringer knyttet til nynorsk som sidemål. Jeg mener det er viktig at opplæringen i nynorsk som sidemål kommer tidlig i gang, slik læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter, og at opplæringen er variert og motiverende. Lærerne må gis kunnskaper og redskaper som setter dem i stand til å undervise i nynorsk som sidemål på en profesjonell og god måte. | nor |