Abstract
SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVE I
NORDISK-, ISÆR NORSKDIDAKTIKK
TITTEL: FRIHET OG TILLIT, DET BESTE FOR TILPASSET OPPLÆRING?
6. klassinger i arbeid med nettbasert interaktiv bok
AV: BJØRKVOLD, Tuva
PROGRAM: Masterspesialisering i nordiskdidaktikk
SEMESTER: Høsten 2005
STIKKORD: Tilpasset opplæring, IKT, norsk
Problemstilling og teori
Bakgrunnen for studiet er fire års arbeid som klassestyrer på en barneskole der ansvarslæring og tilpasset opplæring ble særlig vektlagt. Jeg ønsket å gjøre et systematisk studium av et konkret undervisningsopplegg i norsk for å se nærmere på hvordan tilpasset opplæring kan gjøres. Jeg valgte å benytte meg av IKT og bestemte at elevene skulle skrive en interaktiv bok der de selv var ansvarlige for hele prosessen og resultatet. Dette ledet til to problemstillinger:
1a. Hvordan artet arbeidet med interaktiv bok seg?
1b. Kan man se arbeidsmetoden å jobbe med interaktiv bok som en type tilpasset opplæring?
Forutsatt at arbeidet med interaktiv bok i denne 6. klassen ble vellykket, ønsket jeg å se studiet i et videre perspektiv med neste problemstilling:
2. Hva skal til for å få til en vellykket tilpasset opplæring?
Hensikten med oppgaven er å gi et empirisk fundament for hvordan tilpasset opplæring kan gjennomføres med vekt på elevmedvirkning. Dette leder videre til en modell for hva som bør vektlegges om man skal få til en vellykket tilpasset opplæring i skolen.
Det teoretiske utgangspunktet er gjeldende lover, læreplaner, stortingsmeldinger og offentlige utredninger som har med den offentlige skolen å gjøre. Særlig blir læreplanpakken som etter planen skal innføres høsten 2007 grundig diskutert.
Metode
Studiet er et kvalitativt kasusstudium av en 6. klasse på 24 elever over en periode på 3-4 uker. Læreren og forskeren er den samme personen. Det blir lagt vekt på å forstå både elevenes og lærerens bakgrunn og hvilken rolle disse hadde under arbeidet med interaktiv bok.
Elevene fikk en kort instruksjon om oppgaven de skulle gjennomføre, deretter trakk læreren seg tilbake og lot elevene styre det videre forløpet. Det er særlig prosessen rundt hvordan elevene takler ansvaret og hvordan de organiserer seg som blir nøyere studert.
Jeg ønsket et bredt materiale for å kunne få til en triangulering av datamaterialet. Det er ikke primært min førforståelse, men tematikken bak elevens utsagn som blir utgangspunktet for den videre diskusjonen.
Data
Undersøkelsen bygger på et rikt datamateriale fra både elever og lærer. Dette inkluderer intervjuer, videoopptak, elevlogg, lærerlogg, interaktiv bok og gjestebok på Internett.
Resultater, diskusjon og konklusjoner
Resultatene blir her sett i lys av de ulike problemstillingene.
1a. Hvordan artet arbeidet med interaktiv bok seg?
Elevene skjønte fort oppgaven og organiserte seg. Det var tydelig at samtlige elever var motivert, de så muligheten til å skrive etter egne forutsetninger og interesser som en gylden mulighet. Elevene skrev generelt bedre og mer konsentrert i denne perioden enn i andre sammenhenger.
1b. Kan man se arbeidsmetoden å jobbe med interaktiv bok som en type tilpasset opplæring?
Det er tydelig at det gir mening å se arbeidsmetoden som ble brukt rundt oppgaven interaktiv bok som en type tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring skal gi elevene best mulig undervisning utifra deres forutsetninger og evner. I denne sammenhengen har elevene stukket seg maksimalt i forhold til egnet utgangspunkt. Graden av faglig differensiering var stor, og både sterke og svake elever har funnet faglige utfordringer i arbeidet.
2. Hva skal til for å få til en vellykket tilpasset opplæring?
Med utgangspunkt i analysen av kasusstudiet, egen praksisteori og erfaring, mener jeg det har kommet fram tre aspekter for undervisningen som er viktige for å få til tilpasset opplæring. Disse er inkluderende miljø, faglig differensiering og elevmedvirkning. Faglig differensiering må til, men differensieringen kan både komme fra lærerens og elevens side. Til slutt bør elevene i samarabeid med læreren komme mer på banen. Det mest slående i arbeidet med interaktiv bok, var nettopp at elevene strakk seg tydelig lenger når de selv satte standarden, og ikke ble begrenset av lærerens oppfatninger av dem.