Abstract
Formålet med denne didaktisk rettete studien er å kartlegge og tolke kanoniseringstendenser i lærebøkenes kapitler om samtidslitteraturen. I den forbindelse ble samtidslitteraturen forstått som perioden fra 1980 og fram til i dag. Mitt empiriske analysemateriale er sju norsklæreverk skrevet for den videregående skolen, og nærmere bestemt den litteraturhistoriske framstillinga i læreboka. På bakgrunn av en kvantitativ metode ble forfatterskap som ble kategorisert under termene “kanoniserte forfatterskap” og “halvveis kanoniserte forfatterskap” avdekket. Ett av funnene mine var at mannlige prosaforfatterne har en sentral plass i de litteraturhistoriske framstillingene av den nyeste litteraturen. Tre forfatterskap danner den helt sentrale forfatterskapskanon av samtidslitteraturen: Kjell Askildsen, Lars Saabye Christensen og Jan Kjærstad.
Et videre fokus var å kartlegge klassifiseringene av forfatterskap som brukes i lærebøkene. I hvilken grad påvirker klassifiseringene hvilke forfatterskap og tekster som omtales i de litteraturhistoriske framstillingene? Dermed har studien med en diskusjon om Davis Perkins’ klassifiseringstermer i Is Literary History Possible? (1992) og knytter disse opp til studiens funn. I tillegg var det et mål å undersøke hvordan tidligere marginalisert litteratur behandles i samtidens norsklæreverk. Forholder lærebøkene seg til et utvidet kanon- og litteraturbegrep?