| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne oppgaven er Kunnskapsløftets krav om grunnleggende ferdigheter som en integrert del av alle fag. Dette er nytt i forhold til tidligere planer, og det er et punkt som det stilles store forventninger til fra skolepolitisk hold. Min oppgave er et bidrag til kunnskap om hvordan arbeidet med grunnleggende ferdigheter nedfeller seg i praksis, men jeg har valgt å snevre oppgaven inn til å gjelde lesing som grunnleggende ferdighet, fordi jeg mener at lesing er den viktigste ferdigheten, og også kompetansen, elever lærer i skolen. Problemstillingen for denne avhandlingen er derfor som følger: Hvordan legger en enkelt skole til rette for arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av fag? Hvilken rolle spiller ledelsen, og hvordan følges dette opp i klasserommet?
Denne avhandlingen inngår som en del av SAGROV-prosjektet ("Skolens Arbeid med GRunnleggende ferdigheter Og Vurdering"). SAGROV er et supplement til FIRE-prosjektet, men mens FIRE er ment å si noe om skole-Norge i sin alminnelighet, er SAGROV-skolene valgt ut som representanter for skoler som ”har tatt et grep”. Feltarbeidet er gjort innenfor rammene av det såkalte SAGROV-prosjektet, med nøyaktig samme intervjuguide som ved FIRE-skolene, dels for å se om intervjumetoden er egnet til å avdekke den forskjellen som burde være til stede, dels for helt konkret å se hva det innebærer å "lykkes" i dette arbeidet. Disse skolene vil da kunne nyansere bildet FIRE-prosjektet gir, samtidig som det er grunn til å tro at de kan være et positivt motbilde.
I skrivende stund arbeides det med en revidering av læreplanen. Det ser altså ut til at direktoratet har innsett at målet med grunnleggende ferdigheter ikke kommer godt nok fram i læreplanene. I tillegg til å ha læreplangrupper (jf. http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Gjennomgang-av-norskfaget/ ) er det også nedsatt grupper som arbeider med grunnleggende ferdigheter. Disse gruppene er nå i ferd med å avslutte sitt arbeid. Av mandatet går det fram at det de leverer, kommer til å bli en del av grunnlaget for læreplangruppene. Forslaget til nye læreplaner i norsk, samfunnsfag, matematikk, naturfag og engelsk skal være ferdig 15.2.2013.
Resultatene viser at skolen jeg har vært på har "tatt grep" når det gjelder arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet, men at de allikevel har et stykke igjen å gå når det gjelder arbeidet med de andre grunnleggende ferdighetene. Denne konklusjonen ser en også i FIRE, der lesing er noe det fokuseres på i skolen, mens de fire andre ferdighetene så vidt blir nevnt.
Når det er snakk om samarbeid er også FIREs konklusjon gjeldene for mine studier. Det forgår ikke noe samarbeid, annet enn det som er fastlagt gjennom faggrupper og trinnmøter. Det tverrfaglige samarbeidet blir bare nevnt en gang, og da som en parentes med negativt fortegn fordi læreren oppfattet det som mislykket. Samarbeid blir altså opp til den enkelte faglærer å få til, og det skjer bare unntaksvis. Derfor bør det fra Utdanningsdirektoratets side også informeres om hva som faktisk menes med samarbeid, om hvorfor det er viktig og hvordan det kan gjennomføres, og noe av det som bør komme tydeligere fram gjennom den kommende revisjonen, er at intensjonen med grunnleggende ferdigheter forutsetter samarbeid mellom lærere på tvers av fag. | nor |