Minoritetsspråklige elever i PISA 2009

Abstract

Sammendrag Det overordnede tema for masteroppgaven er minoritetsspråklige elevers lesekompetanse i PISA-undersøkelsen 2009. Mer spesifikt undersøkes svar på tre frigitte tekster i lesing fra PISA 2009 av seks minoritetsspråklige elever, fem av dem svakt presterende. De siste årenes internasjonale undersøkelser, deriblant PISA, viser at det er store prestasjonsforskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever når det gjelder lesing. Derfor ønsket jeg å se på hva som kjennetegner minoritetsspråklige elevers lesekompetanse i PISA 2009. Oppgavens problemstilling er: Hva karakteriserer lesekompetansen til hovedsakelig svakt presterende elever fra språklige minoriteter i PISA 2009? Tre forskningsspørsmål bidrar til å besvare problemstillingen. Disse handler om hva som karakteriserer de tre frigitte tekstene i et andrespråksperspektiv, hvordan hovedsakelig svakt presterende elever fra språklige minoriteter svarer på oppgavene til de tre frigitte tekstene, og hva elevenes svar på spørreskjemaet i PISA forteller om bakgrunnen deres. Empirien består av tre frigitte tekster i lesing med tilhørende oppgaver, elevspørreskjema og seks elevers svar. Analysen viser at de tre frigitte tekstene i lesing kan være svært utfordrende å lese for minoritetsspråklige elever som kan karakteriseres som svake lesere på andrespråket. Fem av de seks elevene i mitt utvalg skårer svært dårlig på de tre frigitte oppgavene i lesing. Sett i sammenheng med de øvrige minoritetsspråklige elevene i PISA 2009, er fem av elevene i mitt utvalg blant de svakeste elevene i PISA 2009. Disse elevene liker i liten grad å lese og benytter seg i liten grad av ulike lesestrategier. Den største utfordringen for disse elevene synes å være at de mangler bredde og dybde i det norske ordforrådet for å forstå tekstene. I tillegg har elevene begrensede kunnskaper om norsk grammatikk. Funnene i oppgaven tyder på at elevenes språkkunnskaper på norsk bør utvikles for å øke leseforståelsen av tekster på norsk. Det kan omfatte utvidelse av ordforrådet, utvikling av et bredere spekter av lesestrategier og arbeid med muntlig språk.