Pedagogiske aspekter i Ivar Aasens arbeid : Ei sammenfatning av primærkildeopplysninger.

Abstract

Det har vært tradisjon for å hevde at Aasens begrunnelse for landsmålet var tredelt. Allikevel er det den nasjonale og sosiale begrunnelsen som stadig blir trukket fram i diskusjonen om Aasens motivasjon for språkarbeidet. Det pedagogiske formålet med landsmålet synes å ha blitt nedtona og tilsidesatt i forhold til de to andre. Jeg ønska derfor å gjøre ei framstilling av de pedagogiske aspektene i Aasens språkarbeid.

Mitt hovedspørsmål for avhandlinga er: Hva består det pedagogiske aspektet av Ivar Aasens språkarbeid og engasjement i, og hvilke andre pedagogiske spørsmål kjenner vi hans meninger om og holdninger til?

For å kunne svare på problemstillinga, har jeg gjort bruk av kvalitativ dokumentanalyse. Primærkildeutvalget mitt består først og fremst av Ivar Aasens brev og dagbøker, men også andre publiserte og upubliserte tekster av Aasen. I tillegg har jeg gjort bruk av en omfattende mengde sekundærlitteratur.

Gjennom avhandlingsarbeidet fikk jeg bekrefta en antakelse jeg hadde på forhånd, nemlig at det står forsvinnende lite om det pedagogiske argumentet for språkarbeidet, i forhold til det nasjonale og sosiale. Jeg setter spørsmålstegn ved hvorfor, da jeg mener Aasen hadde ei større pedagogisk motivering for landsmålet enn det har vært tradisjon for å hevde. Han hadde nemlig en sosialpedagogisk tankegang bak alt han gjorde: ønsket om å hjelpe bøndene til å bli opplyste mennesker, og dermed også bedre deres livssituasjon, var Aasens største drivkraft, altså ei sosialpedagogisk drivkraft. Den nasjonale argumentasjonen, som det er mest å finne om i Aasen-litteraturen, mener jeg framfor alt var en taktikk som spilte på synet som kom til uttrykk i nasjonalromantikken: en selvstendig nasjon trenger et eget språk. Alt som smakte av nasjonalisme og nasjonalromantikk hadde naturlig nok stor appell blant både makthaverne og folket i ei tid der Norge nettopp hadde blitt en selvstendig nasjon. Funnene mine forteller også noe om hva som var Aasens pedagogiske grunnideer, deriblant tanken om at alle skulle ha like stor rett til å skaffe seg opplysning, og at barn lærer best hvis de får lese og skrive på et språk de kjenner seg igjen i. Både de pedagogiske grunnideene og pedagogiske aspekter for øvrig, blir diskutert og sett i lys av kontekstuelle forhold fra Aasens samtid.