| dc.description.abstract | I denne oppgaven presenteres resultater fra den norske pilotundersøkelsen av TIMSS Advanced 2008. Selve datainnsamlingen ble foretatt i april 2007 blant 700 elever fra videregående skole med fordypning i matematikk (nesten utelukkende 3MX). Mitt utgangspunkt er å undersøke deler av elevenes besvarelser, samt å sammenligne disse resultatene med tidligere undersøkelser. I denne sammenheng har jeg hatt stort utbytte av masteroppgaven til Børge Leiren & Stian Ludvigsen (2005). De testet 413 norske og 151 finske elever i videregående skole i matematikk og sammenlignet resultatene med TIMSS- resultatene fra 1998. Undersøkelsen deres antydet at norske elever gjør det minst like godt som sine finske jevnaldrende (Leiren & Ludvigsen 2005 s. 5), og videre fant de en relativ sterk tilbakegang i resultatene fra 1998 på noen av oppgavene. For eksempel fant de at norske elever behersket derivasjonsreglene noe dårligere enn før, mens det var en forbedring innen derivasjonsoppgaver knyttet til fart og akserelasjon. De knytter dette opp til revisjonen av den norske læreplanen innen matematikk som ble gjennomført i 1999-2000.
I min studie har jeg undersøkt 30 av de til sammen 87 oppgaver i de tre heftene som utgjør pilotstudien til TIMSS Advanced 2008. Av plasshensyn, samt at oppgavene som presenteres fortjener en viss oppmerksomhet, så presenteres bare 12 oppgaver i selve masteroppgaven. Fordelingen rett/blankt for alle 30 oppgavene presenteres imidlertid for å danne et helhetsinntrykk av elevenes besvarelser innen derivasjon. Mange av de 12 oppgavene som presenteres er plukket ut siden de er sammenlignbare med studien til Leiren & Ludvigsen og TIMSS 1995. Andre oppgaver er med fordi de illustrerer noen av de tendensene jeg har funnet i datamaterialet, mens atter andre for å illustrere de minst oppmuntrende delene av datamaterialet. Når vi ser på resultatene fra de 30 oppgavene jeg har undersøkt, så er det grunn til å bli betenkt. Skuffende svakt er vel en merkelapp som i stor grad oppsumerer elevens prestasjoner innenfor derivasjon. Selv om det finnes noen lyspunkt her og der, har arbeidet med datasettet i hovedsak avdekket store mangler og kunnskapshull hos elevene. I gjennomsnitt svarer 25,7 % av elevene korrekt på flervalgsoppgaver, mens 30,0 % svarer blankt. På de åpne oppgavene har 11,8 % delvis korrekt svar, mens 7,1 % har helt korrekt svar. På de åpne oppgavene er det 47,2 % som svarer blankt. Det er dermed klart at norske elever gjør det bedre i flervalgsoppgaver enn i åpne oppgaver, samt at elevene tar oftere et standpunkt på flervalgsoppgaver, mens de i mindre grad gir seg i kast med å skrive ut et matematisk argument som skal til for å løse en åpen oppgave. Dette kan tyde på at det er en tilbakegang fra resultatene både i 1998 og 2005. Særlig stor ser tilbakegangen fra 2005 til 2007 til å være. Vi må likevel være forsiktige med å generalisere disse resultatene. De tre studiene er ikke direkte sammenlignbare av ulike grunner, se kap 6.3. Dette er en pilotundersøkelse, og datamaterialet til hovedundersøkelsen blir først samlet inn våren 2008. For å fastslå om de funnene som denne oppgaven løfter frem er genuine funn, så må hovedundersøkelsen analyseres. Likevel ser vi klare tendenser i en slik pilotstudie, så det er naturlig å tenke seg at hovedundersøkelsen vil i noen grad gi samsvarende resultat, selv om vi naturligvis ikke kan forutsette dette a priori.
Jeg må påpeke at her er det store variasjoner i svarfordelingen fra oppgave til oppgave, faktisk blir prosentandelen som svarer rett dratt opp av at i et mindretall av oppgavene gjør elevene det en del bedre enn i majoriteten av oppgavene. Dermed gjør elevene det hovedsakelig enda svakere enn disse tallene kan indikere. Det fins faktisk eksempel på to oppgaver hvor bare én elev klarer å få maksimal poengsum, d.v.s. bare 0,4 % av elevene svarer helt rett! Her må det for øvrig skytes inn at ingen elever fikk delvis korrekt svar. Dette betyr altså at 99,6 % av elevene egentlig ikke var i nærheten av å løse disse to oppgavene! Selv i mer elementære oppgaver hvor vi ønsker å sjekke om elevene behersker derivasjonsreglene eller tilsvarende elementær kunnskap på et lavt taksonomisk nivå, så er resultatene svake. Den offisielle rapporten kommer ikke før høsten 2009. Personlig venter jeg på den offisielle rapporten fra hovedundersøkelsen med stor interesse, og jeg frykter at funnene fra pilotstudien blir bekreftet. | nor |