Prestasjonsmotivasjon i en low-stakes testkontekst : analyser av de norske 3MX-elevenes motivasjon og innsats på matematikktesten i TIMSS-Advanced 2008

Abstract

Målet med denne masteroppgaven er å undersøke norske elevers selvrapporterte motivasjon og innsats på matematikktesten i TIMSS Advanced 2008. TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) Advanced er en internasjonal komparativ undersøkelse av matematikk- og fysikkspesialistene i det siste året i videregående skole. Over 1900 norske 3MX-elever deltok i undersøkelsen i 2008. Testresultater i TIMSS Advanced påvirker ikke elevenes karakterer i faget, og testtakerne har ikke noe personlig utbytte av testen fordi testresultater for hver enkelt elev ikke presenteres for verken eleven eller hans/hennes lærer. Slike tester betegnes som low-stakes tester for elever, samtidig som testresultater har en stor betydning for deltakerlandene på politisk nivå fordi testresultatene kan ha innvirkning på utdanningspraksis og utdanningspolitikk. Det er en generelt utbredt bekymring for at elever ikke er motivert til å gjøre sitt beste på tester som ikke har direkte konsekvenser for dem, og at elevenes manglende motivasjon kan føre til testresultater som underestimerer elevenes dyktighet. Tross denne bekymringen finnes det få empiriske studier som har undersøkt sammenheng mellom elevenes prestasjon og motivasjon for å gjøre sitt beste i kontekst av storskala internasjonale komparative undersøkelser, og vi vet foreløpig lite om denne sammenhengen og elevenes testmotivasjon i slike kontekster. Måling av testmotivasjon hos elevene ble gjort i TIMSS Advanced for første gang i 2008, hvor elevene i et spørreskjema i etterkant av testen ble bedt om å angi hvor motiverte de var for å gjøre sitt beste og hvor god innsats de gjorde i arbeidet med oppgavene på testen. I min studie undersøker jeg norske 3MX-elevers motivasjon og innsats på matematikktesten i TIMSS Advanced, basert på deres svar på spørsmål i spørreskjemaet. Jeg undersøker også sammenhengen mellom elevenes prestasjoner og deres angitte motivasjon på testen, og i tillegg trekker jeg inn i analysene bakgrunnsvariabler som elevenes begrunnelser for valget av fordypning i matematikk. Videre gjør jeg noen sammenlikninger for å undersøke om det er forskjell mellom jenter og gutter på noen av de ovennevnte punktene, og gjør også noen sammenlikninger mellom Norge og Sverige. Jeg har gjennomført en kvantitativ undersøkelse innen rammene for prestasjonsmotivasjonsteori om forventning og verdisetting, som er presentert i et eget kapittel i denne oppgaven. Teoriens paradigme sier at innsatsen som individer yter for å utføre en bestemt oppgave, er påvirket av to faktorer: deres forventning til suksess (forventningsfaktor) og deres vurdering av oppgavens verdi (verdifaktor), og disse faktorene utformes i en sosial kontekst. Testmotivasjonsmålinger er et relativt nytt felt i skoleforskningen, og i teorikapitlet tar jeg også opp noen problemstillinger rundt de teoretiske rammene for testmotivasjonskonstruktet. Analyser gjennomført i denne masteroppgaven viser at bare under halvparten av norske 3MX-elever sier seg helt enige eller litt enige i at de var motivert for å gjøre sitt beste på TIMSS-testen, og i at de arbeidet uten å gi opp med alle oppgavene selv om de var vanskelige. Deres svar på enkeltpåstandene om motivasjon og innsats i elevspørreskjemaet kan tyde på at elevene i gjennomsnitt hadde noe lavere innsatsnivå på matematikktesten i TIMSS Advanced enn på andre tester de har ellers i løpet av året, men jeg vil påpeke at mine analyser av datamaterialet i TIMSS Advanced ikke gir mulighet til å trekke slutninger om i hvilken grad lavere testmotivasjonsnivå hos norske 3MX-elever kan forklares med hvor viktig de vurderte testen til å være. Når det gjelder sammenhengen mellom prestasjon og motivasjon for å gjøre sitt beste på testen, er det ved en korrelasjonsanalyse i denne oppgaven påvist en signifikant positiv sammenheng mellom den målte testmotivasjonen hos norske elever og deres prestasjon på matematikktesten i TIMSS Advanced, men denne sammenhengen er ikke sterk. Det finnes få studier som tidligere har undersøkt sammenhengen mellom testmotivasjon hos elever og deres prestasjon på testen i komparative undersøkelser som TIMSS, og konklusjonene i disse undersøkelsene er ikke entydige. Jeg peker dermed på behovet for videre studier for å kunne få en bedre forståelse av sammenhengen mellom prestasjon og motivasjon hos elever i slike testkontekster. Videre viser analysene i denne oppgaven at det er ingen signifikante forskjeller i det målte testmotivasjonsnivået mellom jenter og gutter blant norske 3MX-elever i TIMSS Advanced. Det er heller ikke påvist kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom elevenes prestasjon på testen og deres testmotivasjon. Sammenlikninger av elevenes angitte motivasjon og innsats på matematikktesten i TIMSS Advanced mellom Norge og Sverige tyder på omtrent samme testmotivasjonsnivå hos elevene i disse to landene, noe som føyer seg til likhetstrekkene mellom Norge og Sverige i TIMSS Advanced 2008. Gjennom min oppgave håper jeg å ha gitt et lite bidrag til at man ser betydningen av å forske ikke bare på elevenes prestasjoner i internasjonale komparative studier, men også å se på andre faktorer som motivasjon og innsats på testen.