Elevenes valg i naturfagene : fag-, studie- og yrkesvalg hos kjemi-, biologi- og fysikkelever i videregående skole

Abstract

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i undersøkelsene FUN, BUN og KUN, som er forkortelser for Fysikk-, Biologi- og Kjemiutdanning i Norge. FUN ble gjennomført i 2000, mens KUN og BUN ble gjennomført i 2004. Elever i vg. skole besvarte spørreskjemaer, som er analysert ved hjelp av det digitale verktøyet SPSS. Undersøkelsene kan betegnes som kvantitative og komparative. Respondentene er biologi-, fysikk- og kjemielever i vg. skole, og også ikke-realfaglige elever har deltatt i undersøkelsen. De aktuelle modulene for naturfagene er 2BI, 2KJ, 2FY, 3BI, 3KJ og 3FY. 6245 elever i naturfagene deltok. Problemstillingen i oppgaven er blant annet å se hva som påvirker elevenes valg og bortvalg av realfagene i vg. skole, i studier ved høgskoler og universiteter og det senere yrkesliv. Noen av funnene er at elevenes valg i naturfagene kan knyttes til evner, interesser og indre behov, noe som også er sentrale faktorer i bl.a. Decis selvbestemmelsesteori, Maslows behovshierarki, Barnes' fagvalgkategorier og Eccles' sosialpsykologiske modell. Rollemodeller som kamerater, lærere, rådgivere, søsken og media ser ut til å ha mindre betydning for rekrutteringen til naturfagene generelt sammenlignet med evner og interesser. Bruk av fordypnings- og realfagspoeng og opptakskrav til realfaglige og teknologiske studier ved høgskoler og universiteter ser ut til å ha en merkbar rekrutteringseffekt, i noe større grad i kjemi enn i biologi. Signifikante forskjeller knyttes til sammenhengen mellom kjønn og deltakelse i de ulike naturfagene: Fysikkgruppene er guttedominerte, mens biologigruppene er jentedominerte. Kjønnsfordelingen i kjemigruppene er mer jevnbyrdig. Det ser også ut som om det er en sammenheng mellom fars realfaglige utdanningsbakgrunn og sannsynligheten for at elevene velger real- og naturfagene i vg. skole.