Yrkesetikk : et forsømt område i ledelse av yrkesfaglig videregående skole?

Abstract

I prosjektet stiller jeg spørsmål om yrkesetikk er et forsømt område i ledelse av yrkesfaglig videregående skole og vurderer om det er samsvar mellom sentrale styringsdokumenter for skolen, viktige trekk ved arbeidslivet og mellomledere i yrkesfaglig videregående skole sin pedagogiske praksis.

Det har vært påkrevd å benytte teori fra tre ulike fagområder: yrkesopplæring som utdanningsfelt, yrkesetikk samt verdibasert og moralsk/etisk ledelse.

Jeg gjennomfører en kvalitativ undersøkelse av fire mellomledere fra to ulike utdanningsprogram, henholdsvis restaurant- og matfag (RM) og bygg- og anleggsteknikk (BAT). Hovedspørsmålet er hvordan skoleledere reflekterer over etikk som tema for opplæring, og hvilket ansvar de selv oppfatter å ha for at elever får opplæring slik skolens styringsdokumenter stiller krav om.

Stor variasjon Ut fra materialet i undersøkelsen kan jeg slå fast at det er stor empirisk variasjon mellom aktørene når det kommer til forståelse av yrkesetikk som begrep og konseptuelt fenomen. Yrkesetikk fremstår som et område med mange og ulike fasetter. Min analyse indikerer at mellomlederne har svake begrepsdannelser og at det er mangel på konsistens også hos den enkelte aktør. Selv om utvalget er lite, viser de empiriske dataene tydelig at aktørene har fokus på forskjellig sted.

Ut fra mine empiriske data mener jeg også å kunne hevde at det fravær av systematikk i mellomledernes tilnærming til etikkopplæring. Det er et viktig funn at etikkopplæringen i all hovedsak blir frikoblet til læreren. Lærerne anmodes om å fortelle elevene om hva de kan forvente seg i bransjen de skal utdannes til, men mål om yrkesetikk i opplæring ser i liten grad ut til å bli fulgt opp i systematisk undervisning. Aktørene uttrykker også at det i stor grad kommer an på den enkelte faglærers personlige egenskaper og erfaringer hvordan yrkesetisk problemstillinger blir behandlet i opplæringen.

Mellomlederne kjenner imidlertid godt til negative sider i bransjen elevene rekrutteres til og de erkjenner at møtet med arbeidslivet for en del ungdommer oppleves som ”røft”. De gjør ulike grep for å forhindre at elever kommer i kontakt med virksomheter som mellomlederne vurderer som tvilsomme. Dette tydeliggjør, slik jeg tolker utsagnene, en betydelig kognitiv distanse mellom skolen og arbeidslivsbedriftene. For elevene kan distansen medføre et ”kultursjokk” i møtet med arbeidslivet. Ungdommens manglende tilpasning til arbeidslivskulturen omtales også som en direkte årsak til deler av frafallet fra yrkesfaglig videregående skole.

Mellomlederne i denne undersøkelsen ser primært ut til å ta opp etiske temaer med sine medarbeidere i etterkant av negative hendelser knyttet til de ansatte i arbeidstakerrollen.

Ann-Mari Henriksen