Metakognitive lesestrategier hos elever på 6. trinn : hvilken betydning har dette for deres leseforståelse?

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er metakognitive lesestrategier. Metakognisjon handler om bevissthet rundt egen tenkning. Metakognitive lesestrategier er viktig for at leseren skal kunne planlegge, overvåke og vurdere sin egen leseforståelse. Leseforståelse har fått økt oppmerksomhet etter gjennomføringen av store internasjonale leseundersøkelser som PISA og PIRLS. Jeg ønsket å undersøke hvilke metakognitive lesestrategier et utvalg elever på 6. trinn på en Osloskole bruker i sin lesing. Målet med undersøkelsen var prøve å finne hvilken sammenheng det er i elevenes bruk av metakognitive lesestrategier og deres innholdsforståelse. Dette har ført meg fram til følgende forskningsspørsmål: Metakognitive lesestrategier hos elever på 6. trinn. Hvilken betydning har dette for deres innholdsforståelse? Teorien jeg har basert undersøkelsen på er hentet fra nyere forskning omkring lesing, leseforståelse, lesestrategier og metakognisjon. Jeg ser på faktorer som har betydning for god leseforståelse og hvilke bevisste strategier forskningen har funnet fram til at gode lesere anvender for å forstå det de leser. Jeg har spesielt lagt vekt på metakognisjonens rolle for leseforståelsen i teoridelen. Jeg har anvendt både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder for å innhente og analysere mine data. De kvalitative dataene fra elevintervjuene er kvantifisert gjennom analyser i dataprogrammet SPSS. En del av svarene er tolket gjennom en kvalitativ metode og gjengis som sitater i teksten. Datamaterialet blir presentert under samme inndeling som i intervjuguiden: Metakognitive strategier før lesingen, under lesingen og etter lesingen. Jeg presenterer først mine funn og drøfter deretter funnene i lys av teorien som er presentert tidligere i oppgaven. Hensikten med masteroppgaven er ikke å komme med allmenngyldige utsagn, men å gi en oversikt over i hvilken grad de elevene som har vært med i undersøkelsen bruker metakognitive lesestrategier. Jeg har analysert funnene ut fra to grupper elever; de som viser god innholdsforståelse og de som viser noe manglende innholdsforståelse. Jeg viser til de tendensene jeg finner i min undersøkelse i forhold til metakognitive lesestrategier som blir brukt før, under og etter lesingen hos disse elevene. Funnene viser en tendens til at elevene med lavest innholdsforståelse bruker størst grad av metakognitive lesestrategier i planleggingsfasen. Dette gjelder spesielt om de tenker igjennom hensikten med lesingen. Dette kan bety at de sterkeste elevene har automatisert disse ferdighetene eller ikke har behov for å benytte bevisste strategier i førleserfasen. I overvåkingsfasen er et flertall av elevene i begge grupper bevisst på at de kan bruke sammenhengen til å finne ut av ord de ikke forstår, mens de svakeste leserne sier at de gjør dette i større grad. Begge grupper leser saktere eller om igjen når de møter vanskelige ord. Tendensen er at de svake leserne gjør dette i noe større grad. Flere elever i den sterke gruppen spør om og slår opp vanskelige ord underveis i lesingen. Etter lesingen ser vi en svak tendens til at elevene med god leseforståelse anvender metakognitive lesestrategier i størst grad. Elever med god innholdsforståelse leser signifikant raskere, har flere lesekilder, er mer glade i å lese og leser i større grad aviser og på internett enn leserne med lavere innholdsforståelse. Denne elevgruppen uttrykker også en større forståelse for at det skjer undervisning om lesestrategier på skolen. Jeg konkluderer med at elevene i min undersøkelse har mange metakognitive lesestrategier. Det kan se ut til at de noen av de gode leserne har automatisert enkelte lesestrategier i en slik grad at de ikke er seg bevisst at de anvender disse strategiene. Funnene kan også tyde på at de svakeste leserne overvurderer sin egen lesekompetanse i noen grad og er noe mindre reflektert i sine svar i undersøkelsen. Videre konkluderer jeg med at lærere selv må være fortrolig med, anvende og modellere de ulike lesestrategiene for elevene. Da vil elevene få en eksplisitt undervisning i hvordan de kan forstå, huske og lære det de leser på en mer bevisst og effektiv måte. De må erfare at lesestrategier er til hjelp i egen læring.