| dc.description.abstract | Problemstillingen: Hvordan er elevenes holdning til matematikkfaget?
I min survey kom det tydelig frem et positivt syn på matematikkfaget.
Jeg kan hevde at elevene viste en positivt holdning til matematikkfaget utifra ytre, statistisk validitet. Men jeg ser jo også at mitt klarleggingsverktøy, i likhet med en matematikkprøve, kan ha lagt det forventede gjennomsnitt for lavt.
I tillegg til kanskje å vise et for godt resultat, viser det ikke da nyansene hos dem som i utgangspunktet er positive til faget. Av denne grunn har det vært interessant å se på underkategorier.
Dette kartleggingsverktøyet viser at elevene i Arendal kommune i gjennomsnitt, har et positiv syn på matematikkfaget.
Videre viser det seg at det er en negativ utvikling av holdning til matematikkfaget i løpet av trinnene på barneskolen. Det er en signifikant negativ endring mellom 3. og 5.klasse.
Hvilke faktorer kan ha betydning for denne holdningsdannelsen .
Tydelige faktorer.
Kjønn- og kompetansefaktor kom tydelig frem med signifikante forskjeller. Hvordan man møter disse forskjellene vil derfor ha betydning for holdningsdannelsen.
Gutter viser seg i gjennomsnitt, å ha en noe mer positiv holdning til matematikk.
Det er først og fremst jentene som endrer synet på matematikkfaget i løpet av barneskolen
Forskjellen er signifikant i 3 klasse, der jenter er mest positive til matematikkfaget i forhold til gutter, men så skjer det en markant endring og jentene ender opp med å ha en negativ holdning til matematikkfaget i 7.klasse.
Jentene blir kanskje ikke møtt på sin forskjellighet når vi ser denne markante tilbakegangen i 5. kl. Gutters syn på matematikk er mer stabilt, om enn en svakt negativ utvikling.
Det er en signifikant forskjell i forhold til elevers nivå og deres holdning til matematikkfaget.
For alle grupper er det en negativ utvikling av holdning til matematikkfaget fra 3. til 5.klasse, men fra 5. og 7.klasse snur denne trenden seg for de to øverste kompetansenivåer (de med høyt og særlig høyt kompetansenivå.
Denne oppgaven setter også fokus på behovet for tilpasset opplæring. Det kommer frem en signifikant forskjell mellom graden av kompetanse og hvordan elevene liker å jobbe med matematikkfaget. Jeg la også merke til at de svakeste elevene utmerket seg ved å rapportere det høyeste gjennomsnitt på nytteverdien av matematikkfaget. Det sporer tanken mot at praktisk matematikk har et grensesnitt mot sosial kompetanse og ADL-læring.
Tilfeldige faktorer.
De som er født i første halvår har et mer positiv holdning til matematikkfaget, men forskjellen er ikke signifikant på noe aspekt ved holdningen. Her tror jeg det like godt kan være tilfeldige faktorer, som for eksempel mer planlagte fødsler i forhold til arbeidsår og klima. Jeg får altså ikke noe tungtveiende argument i debatten om tidlig skolestart og vansker for dem som er født sent på året.
Kulturfaktor.
De som er fremmedspråklige har en mer positiv holdning til matematikkfaget. Ved å splitte denne filen på kjønn ser vi samme kjønnsmønster som tidligere omtalt, selv om det trolig forstyrres noe av språkfaktoren som gjør at matematikkfaget kan favoriseres vel så mye som at det skulle være et hinder.
Det en liten forskjell i forhold til læreverk og holdninger til matematikkfaget, men det virker ganske sammensatt og kulturavhengig.
I og med at bakgrunnsvariabelen Læreverk: a, b og c viste seg å fordele seg som ett bokverk fra hver skole, tolker jeg denne variabelen med forsiktighet og er noe forsiktig med å generalisere mine funn. Jeg har ikke så mange skoler med i min undersøkelse og av samme grunn utelot jeg derfor bakgrunnsvariabelen klassestørrelse da den vise seg å ha et mønster som samsvarer med skolene.
Ser jeg på aspektene ved holdning til faget kommer synet på nytteverdien frem som en signifikant forskjell mellom a og b. Videre har a og c en mer positiv mening om matematikkfaget enn b.
Undersøkelsen viser et forholdsvis jevnt syn på det å arbeide med matematikkfaget.
b utmerker seg på en annen måte. Funnene tyder på at elevene her rapporterer om en bedre selvtillit i forhold til faget, eller kan funnene ved denne skolen tolkes slik at det er grunnlag for å tro at det er mangel på ubehag med faget? Elevene fra b viser i alle fall at de mener de har en bedre forståelse og mestring av faget, samt at de gjennomsnittlig kommer mest positivt ut i møte med faget.
Gruppen fremmedspråklige hadde en signifikant mer positiv innstilling til å arbeide med faget og i sitt syn på nytteverdien. Videre er det små forskjeller, generelt litt mer positive bortsett fra på i forhold til synet på egen mestring.
Miljøspørsmål - Et løsningsfokusert perspektiv ?
Disse resultatene syntes jeg var interessante og de gir pedagogiske ideer.
Jeg formulere mine refleksjoner i 3 tema.
X. Status
Det kan se ut som om status til matematikkfaget er ulik for jenter og gutter.
Dersom vi sammenfatter spørsmål 5,25,35,40,46,55, 58 og 60 kan jeg stille et utfordrende spørsmål om det er et kulturfenomen, eller en subkultur som virker på jentene.
Y: Sosialt miljø
Verdien av matematikkfaget speiles også mot hjemmemiljøet.
Dersom vi sammenfatter spørsmål 20,21,22,23,24 og 61 ser vi at disse er høyt korrelert med positive holdninger til matematikk.
Z: Undervisningsmiljø.
Negativ samvariasjon.
De som har mindre positive holdninger til matematikkfaget kommer frem som mer interessert i konkrete oppgaver og samarbeid. Hvis vi sammenfatter spørsmålene 8,10,11,12,16,48 og 53 ser vi dette mønsteret.
Positiv samvariasjon.
De som har positive holdninger til matematikkfaget gir på en måte klare ønsker til undervisningsmiljøet.
Dersom vi sammefatter spørsmålene 49,50,51,52,54,56,57 og 59 øyner vi kanskje en frustrasjon hos disse elevene.
Visjonen.
Målet må være at alle elever liker seg i klassen når de har matematikk, men at kanskje drivkraften og motivasjonen for å nå dette kan være litt ulik i forhold til kjønn og nivå.
Dersom vi sammenfatter spørsmålene 38,41 og 47 gir dette en pedagogisk ide om trivsel, glede og ambisjoner. | nor |