Det var ikke min skyld : bruk av kognitiv behavioristiske metoder i arbeid med jenter som har vært utsatt for incest.

Abstract

Oppgaven tar for seg jenter i grunnskolealder som har vært utsatt for incest, og bruken av kognitiv behavioristiske behandlingsmetoder.

Jeg ønsket å se på mulighetene for å benytte denne behandlingsmetoden i arbeidet med incestofre for å dempe deres skyldfølelse og øke deres sosiale kompetanse.

Problemstillingen er formulert som følger; ”I hvilken grad og på hvilken måte kan kognitiv behavioristiske behandlingsmetoder, med vekt på selvinstruksjoner, benyttes i behandling av jenter i grunnskolealder som har blitt utsatt for incest?”

Oppgaven er todelt med en teoretisk og en empirisk del. Første del tar for seg teoriene som ligger til grunn. Både begrepsavklaringer, hypoteser, teorier, utfordringer og konsekvenser rundt incest, samt behandlingsmetodens historikk, elementer og bruksområde blir belyst. Jeg har gått gjennom et utvalg relevant litteratur som bakgrunn for teoridelen. Andre del er av empirisk art, den tar for seg hvorvidt en gruppe fagpersoner ser for seg effekten av behandlingsmetoden i arbeid med incestofre.

I den empiriske delen har jeg benyttet meg av kvalitativ metode med intervju som utgangspunkt. Intervjuformen er seminstrukturert med fokus på intervjuguiden. Intervjuguiden er utarbeidet med mål å kartlegge informantenes erfaring med behandlingsmetoden, og effekten av denne i arbeid med incestofre. Utvalget består av seks informanter.

Resultatet fra denne undersøkelsen viser at kognitiv behavioristiske behandlingsmetoder kan være meget nyttige å bruke i behandlingen av jenter som har vært utsatt for incest, under gitte forhold. Det er en del faktorer som må være tilstede for at jentene skal kunne ta i bruk behandlingsmetoden. Disse faktorene innebærer blant annet jentenes verbale fremstillingsevner, språklige forståelse, muligheten til å abstrahere osv.

Ved å bruke metoden aktivt vil de kunne øke sin mulighet til å endre sin adferd og få mer kontroll over sin hverdag. Jentene vil i forskjellig grad være avhengig av hjelp både fra profesjonelle og nettverket for å innarbeide alternative handlingsmønstre og selvinstruksjoner. Behandlingsmetoden vil i stor grad kunne være til nytte, men forholdene må ligge til rette. Det er også viktig å se på kombinasjonen av flere behandlingsmetoder for å få en mer helhetlig behandling.