| dc.description.abstract | SAMMENDRAG AV DISTANSERT NÆRHET
Tema og problemstillinger:
Oppgaven retter søkelyset mot voksne som har vokst opp med en psykisk syk forelder. Formålet er å avdekke hvilke faktorer de har opplevd som beskyttende gjennom livet, samt drøfte hvordan disse kan ha virket beskyttende og ført til antatt positiv midtlivstilpasning på tross av ytre sett belastende oppvekstvilkår. I tillegg vil jeg viderebringe informantenes syn på tiltak de mener best kan ivareta barn som i dag vokser opp med en psykisk syk forelder. Forhåpentligvis kan oppgaven bidra til økt kunnskap om disse barna og dermed også påvirke praksisfeltet.
Oppgaven har søkt å belyse følgende problemstillinger:
· Hvordan ser de voksne sin nåværende livssituasjon i lys av
oppvekst og livsløp?
· Hvilke faktorer har de voksne opplevd som beskyttende gjennom
livet?
· Hvordan kan beskyttelsesfaktorene ha virket gjennom
beskyttende prosesser?
· Hvordan kan hjelpeapparatet og skolen best hjelpe barn som i
dag vokser opp med en psykisk syk mor elle far?
Ettersom oppgaven fokuserer på positiv voksentilpasning på tross av ytre sett belastende oppvekstvilkår, har jeg brukt et mestrings- og ressursorientert perspektiv som teoretisk og empirisk grunnlag.
Teori og empiri:
Oppgavens teoretiske fundament er resilience med sitt ressursorienterte fokus. I motsetning til det patologisk fokuserte synet hvis hovedanliggende er årsaker til skjevutvikling, problemer og avvik, representerer resilienceperspektivet en positiv og optimistisk motpol i synet på barns utviklingsmuligheter. Gjennom vektlegging av beskyttende faktorer og prosesser har resilienceforskning vist at individet kan utvikle seg mer positivt og sunt enn hva oppvekstforholdene skulle tilsi. Hvordan en takler ulike former for risiko og belastninger, avhenger av et komplisert og sammensatt innbyrdes samspill mellom ulike faktorer på individ- og miljøsiden. En uheldig utviklingsspiral synes mer sannsynlig når antallet risikofaktorer overstiger mengden beskyttelsesfaktorer. Følgelig er det viktig å finne beskyttende individ- og miljøfaktorer som kan øke oddsene for en positiv utvikling, samt studere betydningen av de ulike faktorene. Det er nettopp det som har vært mitt anliggende i møte med informantene og under tolkningen av intervjumaterialet.
Metode og kilder:
Ettersom det er de voksnes tanker, opplevelser, følelser og erfaringer knyttet til oppvekst med en psykisk syk forelder som er av interesse, har jeg gjennomført fire kvalitative livshistorieintervju. Dataene er analysert ut fra Giorgis fenomenologiske analysemetode og drøftet på bakgrunn av relevant teori og empiri. Lite norsk litteratur betyr at hovedtyngden av kildematerialet er basert på utenlandsk faglitteratur. Jeg har så langt det har vært mulig søkt å benytte originalkilder for å kunne drøfte og belyse resultatene.
Resultater og drøfting:
Oppgaven bekrefter tidligere langtidsstudiers funn av beskyttende individ- og miljøfaktorer. På individsiden ble de ulike enkeltfaktorene gruppert i følgende hovedtema: fysisk helse, internal locus of control, kognitive ferdigheter, autonomi, positivt fokus, aktivitet/handling og sosiale ferdigheter. Faktorene tidlig sykdomsforståelse, fravær av skyld, positivt fokus og forsoning peker seg spesielt ut som betydningsfulle. Tidlig forståelse av at mor har vært syk ser ut til å ha vært viktig for å unngå skyldfølelse, distansere seg fra hjemmesituasjonen og ivareta egne liv. I tillegg synes positivt fokus å ha gjort forsoning med oppveksten lettere. En positiv livsorientering har gitt og gir livet mening. Et funn kan tolkes i retning av at vedvarende belastningsopphopning i barndom, ungdom og i voksen alder kan utsette forsoningsprosessen, selv om både tidlig sykdomsforståelse, fravær av skyld og positivt fokus ellers har vært til stede.
De ulike miljøfaktorene kan samles i hovedtemaet signifikante andre. Informantene har klart seg ved hjelp av egne individuelle ferdigheter kombinert med støtte fra signifikante andre i miljøet. De har brukt sin viljestyrke og stahet, kløkt og klokskap og etter beste evne tilpasset seg hjemmesituasjonen, vært aktive og funnet mestringsområder, gledeskilder og reservevoksne som har kompensert for mangler i livet. Selv i de tyngste øyeblikk har de ikke mistet motet, håpet eller troen på at det nyttet å påvirke sin egen livssituasjon. Ingen synes å ha vært usårlige. Noen har strukket seg lengre enn det som har vært sunt og har periodevis slitt psykisk. Informantene bekrefter dermed at individets tåleevne ikke er absolutt, men relativ, og må vurderes ut fra et dynamisk samspill mellom pluss- og minusfaktorer ved individ og miljø. Informantene har på ulike måter redusert risikopåvirkning og mulige negative kjedereaksjoner, bevart sin positive selvoppfatning og bearbeidet sine oppveksterfaringer positivt, men fremfor alt har de i samspill med miljøet aktivt påvirket sin egen utvikling.
I tråd med sine erfaringer vektlegger informantene betydningen av at hjelpeapparatet tør å møte barnets fortvilelse, frita det for skyld og ansvar, informere om forelders sykdom, opplyse den syke forelderen om hva som skjer med barna og søke i størst mulig grad å tilrettelegge for gode oppvekstmuligheter. Skolen, som gir unike muligheter for mestring og vekst, trenger óg kunnskap om barnas situasjon, noe et tverrfaglig samarbeid, som anses som viktig, kan bidra til.
Begrepet distansert nærhet oppsummerer og fanger ut fra min tolkning essensen i materialet. Ved å være distansert nære har informantene vært nær mor, men unngått å bli overinvolvert i hennes sykdom, en strategi de forøvrig praktiserer enda. Samtidig har de fått tilstrekkelig avstand til egen oppvekst, dog uten å avvise eller fornekte den, et vesentlig grunnlag for den forsonende holdning de gir til kjenne.
I dag fremstår de voksne som sosiale personer med trygge og gode nettverk. De fire informantene rapporterer god midtlivstilpasning og uttrykker unisont nåværende livsfase som den beste, samtidig som de tilkjennegir fremtidsoptimisme. Dermed bekreftes resiliencetenkningens betoning av at det er aldri for sent å snu en uheldig utviklingstrend og komme inn på et vekstfremmende spor som leder til bærekraftig utvikling og positiv voksentilpasning. | nor |