Resiliens i møte med katastrofer og terror : et litteraturstudium av faktorer som har betydning for resiliensutvikling etter eksponering for katastrofer og terror

Abstract

Problemområde: Temaet resiliens i møte med kollektive traumer som katastrofer og terror er i økende grad relevant for verdenssamfunnet. I følge konvensjonelle definisjoner av resiliens, forutsettes to kriterier oppfylt: 1) Tilstedeværelse av signifikant risiko for maladaptiv utvikling, og 2) Oppnåelse av positivt adaptivt utfall på tross av eksponering for risiko. Oppgavens problemstilling er: Hvilke faktorer har betydning for utvikling av resiliens hos mennesker som har vært eksponert for katastrofer eller terror? Metode: Oppgaven har en teoretisk tilnærming med litteraturstudium som metode. Gjennom å studere artikler som har resiliens i samband med katastrofer og terror som tema, har jeg tatt sikte på å identifisere faktorer som fremmer resiliens under slike forhold. Artiklene ble utvalgt gjennom den amerikanske psykologiske databasen PsycNET. Analysemetoden jeg har brukt er inspirert av Grounded Theory. Viktige funn: Gjennom analysen av datamaterialet fant jeg to hovedkategorier som var overordnede: Tilpasningsressurser (i.e. faktorer som fasiliterer god adaptiv utvikling) og Markørhendelsen (i.e. den eller de hendelsene som utløste katastrofen eller terroren). Innen hovedkategorien Tilpasningsressurser utkrystalliserte det seg tre interessante underkategorier av særlig betydning for utvikling av resiliens hos mennesker som hadde vært eksponert for katastrofer eller terror. Disse var ”psykologiske faktorer”, ”sosiale faktorer”, og ”økonomiske og demografiske faktorer”. Forhold ved Markørhendelsen av betydning for utvikling av resiliens kunne deles inn langs en tredelt tidsakse; ”pretraumatiske”, ”peritraumatiske” og ”posttraumatiske” faktorer. Videre fant jeg at det var ulike nivåer som gjennom en dynamisk prosess bidrar til resilient utvikling. Disse nivåene var knyttet til tidsalder/samfunn, miljø/sosialt plan, personlig plan og markørhendelsen. Konklusjon: Funnene peker i retning av resiliens som et multidimensjonalt fenomen. Man kjenner nå til en rekke faktorer som har betydning for utvikling av resiliens hos mennesker som har vært eksponert for katastrofer og terror, men det gjenstår viktig arbeid i forhold til å finne ut hvordan resiliensfaktorene virker for å fremme adaptive utfall etter ekstrem risiko.