De utsatte barna : en kvalitativ studie basert på litteratur og intervju om seksuelle overgrep mot barn og unge med utviklingshemming

Abstract

Bakgrunn og formål Bakgrunnen for denne undersøkelsen er en forelesning ved Universitet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk, hvor det ble nevnt at ett av tre barn med utviklingshemming er utsatt for seksuelle overgrep, sammenlignet med ett av ti normalfungerende barn. Etter denne forelesningen ønsket vi å lære mer om seksuelle overgrep mot barn og unge med utviklingshemming gjennom systematisk innhenting av data fra fagfolk og litteratur. På den måten ønsket vi å belyse temaet og skape en bevissthet omkring det. Problemstilling Hvilken kunnskap finnes om seksuelle overgrep mot barn og unge med utviklingshemming? Med utdypende forskningsspørsmål som: Hva vet det norske fagmiljøet om seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming? Hvorfor er det viktig med kunnskap om seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming? Hva trenger mennesker med utviklingshemming, foresatte, og tjenesteytere å vite om seksuelle overgrep? Teori Oppgaven gir en teoretisk beskrivelse av utviklingshemming, med muligheter og utfordringer en slik diagnose vil kunne medføre med tanke på det å bli utsatt for seksuelle overgrep. Videre er seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming blitt beskrevet, ved å se på risikofaktorer, symptomer, konsekvenser og tidligere forskning. Metode Vi har valgt en kvalitativ tilnærming til undersøkelsen, hvor vi har både en litteraturstudie samt et eliteintervju som forskningsmetode. Vi tok en induktiv tilnærming til litteraturstudien, og videre en deduktiv tilnærming til resultatene fra intervjuene. Vi satte kriterier for å finne informanter, og fant dermed et hensiktsmessig utvalg. Vi har beskrevet gjennomføringen av intervjuene, vurdert kvaliteten på eget arbeid, samt vist til etiske betraktninger rundt undersøkelsen vår. Sentrale funn Resultatene fra vår litteraturstudie viser at det er gjort lite forskning på dette temaet både nasjonalt og internasjonalt. Den forskningen som er gjort viser at seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming er et stort problem. Resultatene fra vårt forarbeid og selve undersøkelse viser også at det er lite kunnskap om seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming blant fagpersoner i Norge. Enkelte fagpersoner innenfor ulike voksenhabiliteringstjenester sitter likevel med en del kunnskap om, og erfaringer med seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming. Samlet sett kan vi si at funn fra litteraturstudien og fra intervjuene vi har utført forteller oss at mennesker med utviklingshemming er utsatt for seksuelle overgrep i en større grad enn normalbefolkningen, men det er trolig store mørketall da avdekking kan være vanskelig, og ofte skjer ved tilfeldigheter. Overgriper kan være andre med utviklingshemming, familie og nærpersoner, eller betalte tjenesteytere. Andres holdninger til mennesker med utviklingshemming, og da spesielt overgripers holdninger, er en risikofaktor. Også ulike forhold ved det å ha en utviklingshemming gjør denne gruppen mer utsatt for seksuelle overgrep. Det er derfor viktig at fagpersoner, familiene til mennesker med utviklingshemming, og menneskene med utviklingshemming vet at seksuelle overgrep er et problem. På den måten kan man bidra til avdekke og forebygge seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming.