Tiltak i skolen for elever med tilknytningsvansker : hvordan kan vi legge til rette for en god opplæringssituasjon og skolehverdag for elever med tilknytningsvansker?

Abstract

Hvordan kan skolen legge til rette for en god opplæringssituasjon og skolehverdag for elever med tilknytningsvansker? Denne oppgaven tar utgangspunkt i fem elever, alle fosterbarn med beskrevne tilknytningsvansker av ulik art og grad. Vanskene gir seg store utslag i elevenes fungering på skolen og deres mulighet for å delta aktivt i sin læringssituasjon. Søkelyset settes på de tiltak disse elevene har behov for i skolesituasjon. Hensikten med oppgaven er å rette fokus mot elevenes skolehverdag ved å innhente beskrivelser fra fosterforeldre og lærere samt journalnotater fra Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT). Den mer generelle kunnskapen ble innhentet ved ekspertintervju. Dette dannet grunnlag for utvelgelse av teori brukt til å belyse de funn som ble presentert, en teoretisk forståelse av det empiriske materialet. Samlet ga dette grunnlag for å utvikle forslag til tiltak. En årsak til at jeg ønsket å belyse dette tema, var at jeg som rådgiver i PPT møter fosterbarn med ulike utfordringer i barnehage og skole. Fagpersonene gir uttrykk for at temaet er relativt ukjent, at det er vanskelig å forstå og at det derfor byr på utfordringer å finne egnede tiltak. Det er her ønskelig å gi et innblikk i informantenes livsverden. En kvalitativ studie ved bruk av forskningsintervju som metode ble derfor valgt. Til sammen ble tre fosterforeldre, seks lærere og to eksperter intervjuet. Spørsmålene var semistrukturert med faste tema, men med muligheten for oppfølgingsspørsmål og informantenes egne refleksjoner. Jeg har i oppgaven valgt å legge hovedvekten på den empiriske delen og fremstilling av funn. Disse er formulert med utstrakt bruk av sitat for også å gi leseren en selvstendig opplevelse av materialet og dets budskap.

Informantene ga utfyllende informasjon om elever som strevde i sin skolesituasjon. Dette kunne vise seg ved utagering, protest og sinne, eller i tilbaketrukkethet, manglende motivasjon og passivitet. Resultatet synes å være at elevene ikke fikk brukt sitt evnemessige potensiale for læring. Både bevisst og ubevisst hadde lærerne noen strategier for å hjelpe. De uttykte samtidig usikkerhet på hvordan de skulle møte elevenes emosjonelle uttrykksformer samt vektlegging av denne typen jobbing opp imot mer tradisjonell undervisning. Ulike organiseringsformer som deltakelse i ordinær klasse, deltakelse i mindre grupper og en-til-en-undervisning ble prøvet ut. Behovet synes å være ulikt fra elev til elev, - og det endret seg over tid.

Teorien ble innhentet fra utviklingspsykologien og fra nevrologisk forskning. Den danske psykologen Susan Hart og hennes arbeid med å bygge en bro mellom og på den måten integrere de to innfalsvinklene, ble brukt for å belyse funnene. Her vises til tilknytning og tilknytningsatferd som noe som oppstår i barnets første levetid. Dette skaper indre arbeidsmodeller og relasjonskompetanse som barnet tar med seg videre i livet. Hart bygger her blant annet på teoretikere som Stern og Bowlby (Hart, 2008). Funnene underbygges også ved nevrologisk forskning som viser til denne type forbindelseslinjer i hjernens ulike struktur og lag. Disse forbindelseslinjene gir grunnlag for læring og synes foranderlige livet gjennom. Forståelsen for elever som kan sies å være i konstant alarmberedskap samt tiltak for å hjelpe de til å regulere egne emosjoner fremstår som sentralt.

Tiltakene i skolesituasjonen fokuseres mye på opprettelsen av trygge og forutsigbare rammer for elevene. Innenfor disse synes relasjonen mellom elev og lærer å være den mest sentrale forutsetning for læring. Læreren vil trenge bevisstgjøring av egne strategier og hjelp til egen utvikling for på best mulig måte kunne imøtekomme dette behovet. En hjelp skoleledelsen og hjelpeapparatet for øvrig må være en del av.

Elevene i denne undersøkelsen viser alle tilknytningsvansker, og som følge av dette, behov for hjelp i sin skolesituasjon. Vanskene må derfor anerkjennes som store og vedvarende. Både teori og praksis peker imidlertid mot at tiltak fungerer.