| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
Verdens helseorganisasjon (WHO) spår at depresjon vil være en av de desidert mest utbredte lidelsene blant mennesker i den vestlige verden i 2020 (Kvello, 2008). Det antas at mellom 10 % og 20 % av alle barn og unge strir med psykososiale vansker av en eller annen art (Haugen, 2008). Bakgrunn for denne undersøkelsen er interessen
for vennskapets betydning for barn og unges psykososiale fungering.
Ulike sosialiseringsarenaer preger og påvirker oppvekstvilkårene til barn og unge i dag. Den postmoderne tenkningen er preget av en oppfatning av virkeligheten som en sosial konstruksjon der det fokuseres på fortolkning og forhandling av den sosiale verdens betydning. Unge er i stor grad knyttet opp mot tre arenaer: familien, skolen og jevnaldrende. Denne undersøkelsen ser på arenaen der de jevnaldrende opptrer.
Ungdom befinner seg i et spenningsfelt mellom tilknytningen til foreldrenes og jevnaldrendes fellesskap, og venners meninger og betydning blir stadig viktigere (Bø & Schiefloe, 2007). Enkelte fagfolk har tatt til ordet for at den innflytelsen jevnaldrende har på hverandres utvikling er sterkt undervurdert i forskning og teori (Kvello, 2008). Formålet for denne undersøkelsen har vært å se på relasjonen vennskap, og hvilken betydning den har for barn og unges psykososiale fungering.
Problemstilling
”Hvilken betydning har vennskap for barn og unges psykososiale fungering?”
Metode
Essayer skrevet av informantene, i tillegg til en åpen samtale med en av dem, utgjør datamaterialet som danner grunnlaget for den narrative tilnærmingen. Denne tilnærmingen forutsetter at noen forteller en historie til en annen, som oppfatter og tolker historien på sin måte (Lundby, 2003). Ved et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv er det satt fokus på ungdommens opplevelse og forståelse av eget liv, samt gjennom deres utsagn fokusert på et dypere meningsinnhold enn det som umiddelbart oppfattes. Dette har gjort det mulig å finne en helhetlig betydning av de refleksjonene informantene har gjort rundt problemstillingen.
Resultat og konklusjoner
I den deskriptive fasen utkrystalliserte det seg flere faktorer som igjen ble inndelt i to temaer: sosialisering og ulike former for vennskap, og vennskapets betydning for psykososial fungering. Disse temaene dannet igjen grunnlaget for de drøftninger og
konklusjoner som ble gjort i forhold til problemstillingen.
Samspillet mellom venner skiller seg helt klart fra samspillet barn og unge har med jevnaldrende (Kvello, 2008). Ungdom i undersøkelsen bekrefter og understreker den sterke påvirkningen deres venner har på dem. Venner blir sett på som de signifikante andre (Mead, 2005). Ulike dimensjoner blir knyttet til definisjonen av vennskap.
Relasjonen må være frivillig, overveiende positiv, og vare over tid, dette er dimensjoner teoretikere er enige om. Den fjerde dimensjonen er gjensidighet, og her er det ulike meninger blant teoretikerne om hvorvidt denne dimensjonen må være tilstede. I mitt materiale ser det imidlertid ut som om dette er en dimensjon som er betydningsfull når ungdom skal definere sine vennskap. Funn viser at der en ikke
opplever en gjensidighet kan det virke som om det fører til usikkerhet og engstelse ved at det blir stilt spørsmål knyttet til tryggheten og nærheten i relasjonen.
Det blir konkludert med at de funn som kom frem gjennom den fortolkende fasen viser at vennskap har stor betydning for de unges psykososiale fungering. Vennskap opptrer som en beskyttende faktor mot ensomhet, mobbing, skulk og følelsen av å ikke helt være som alle andre. | nor |