En studie av hvordan lærere kan tilrettelegge undervisningen for elever med utviklingshemning i faget kunst og håndverk, med vekt på den kreative prosessen

Abstract

Sammendrag.

Tittel En studie av hvordan lærere kan tilrettelegge undervisningen for elever med utviklingshemning i faget kunst og håndverk, med vekt på den kreative prosessen.

Bakgrunn og formål Jeg har ønsket å kombinere mine fagområder som er kunst og håndverk og spesial pedagogikk med vekt på psykisk utviklingshemning.

Problemstilling Hvordan kan lærere tilrettelegge undervisning i faget kunst og håndverk, for å gi elever med utviklingshemning mulighet for en kreativ prosess og et personlig uttrykk, og samtidig fremme deres ferdigheter innenfor materialer og håndverksteknikker?

Metode Det ble valgt en kvalitativ forskningsmetode.

Utvalg Utvalget var hensiktsmessig. Det ble valgt en spesialskole for elever med utviklingshemning. Ved skolen hadde de flere ulike verksteder hvor det ble jobbet innenfor faget kunst og håndverk. Lærerne som ble observert hadde alle utdanning innenfor faget, og de jobbet ved hvert sitt verksted.

Metoder for innsamling av data Hovedmetode for innsamling av data var observasjon. I tillegg ble det stilt spørsmål før og etter observasjonene. Det ble også oversatt planer som prosjektskolen hadde utviklet for elevene. Disse planene innehold oversikter over elevenes læreforutsetninger og mål for det inneværende år.

Situasjonene som ble observert var undervisning i kunst og håndverk ved de ulike verkstedene.

Dataanalyse. Innsamlet data ble kategorisert. I dette arbeidet ble dataprogrammet NUDIST 5 brukt. Kategoriene ble utviklet med utgangspunkt i datamaterialet. Forskningsspørsmålene ble brukt som utgangspunkt for drøfting av resultatene. Resultatene ble drøftet mot litteratur om didaktikk, den kreative prosessen, motoriske vansker og kognitive vansker.

Oppsummering av resultater. Det var ikke lagt særlig vekt på å tilrettelegge for en kreativ prosess ved skolen. Men man så eksempler som viste at det ble tilrettelagt for sanseopplevelser i begynnelsen av oppgaven. Det var også eksempler på hvordan møte med materialene og samarbeid med andre kunne være utgangspunkt for en kreativ prosess. I enkelte timer fikk også elevene valg som gjorde at de kunne komme frem til et personlig uttrykk. I forhold til å tilrettelegge for at eleven skulle bruke tidligere sanseopplevelser i arbeidet, så man hvordan bilder kunne brukes for å hjelpe eleven å finne frem opplevelsene han tidligere hadde hatt. Det ble også sett på fordelen ved at man tilrettela for at elevene kunne får sanseopplevelsene her og nå slik at de slapp å overføre opplevelsene fra en situasjon til en annen.

Når det gjaldt å bedre elevenes ferdigheter i teknikker og håndverk, så man at elevene fikk mange og varierte sanseopplevelser i arbeidet ved verkstedene. Det var også flere gode eksempler på tilrettelegging i miljøet eller bruk av hjelpemidler som var til hjelp for elevene når de skulle mestre arbeidet. Det at elevene klarte å arbeide mest mulig selvstendig i materialene og med redskapene gjorde også at de kunne få flere sanseopplevelser. I innlæring av nye teknikker ble det brukt verbal forklaring og veiledning, demonstrasjon og håndledelse.