| dc.description.abstract | Problemstilling: Hva kan læreren bety for selvbildet til elever som stammer?
Dette er en intervjuundersøkelse om skoleerfaringer til fire voksne informanter som gir svar på spørsmålet i denne problemstillingen.
Bakgrunn og hensikt med prosjektet:
I mange år som lærer i skolen, har jeg registrert at stamming har vært lite i fokus som problemområde, på tross av at det har vært elever som stammet på skolene. Skolen som kommunikasjonsarena er vanskelig for mange elever som stammer. Stamming kan innebære vanskeligheter på flere plan, og kan få konsekvenser for elevens
opplevelse av seg selv, sammen med andre. Også de andre i klassen blir påvirket av det de hører og ser. Når kommunikasjonen mislykkes, og personen som stammer får negativ oppmerksomhet, er sannsynligheten stor for at selvbildet til eleven som stammer, blir berørt. Det kan føre til stereotype meninger og stigmatisering av eleven.
Erfaringsmessig er det liten generell kunnskap om stamming blant lærere i den norske skolen. Det kan være en av årsakene til at man ikke kan forvente at lærere vet hvordan de skal møte og forstå elever som har et hørbart og/eller synlig stammeproblem.
Læreren har i særlig grad innflytelse på elevens selvbilde, fordi innenfor vårt skolesystem, før og nå, er læreren gitt autoritet til å bestemme hva som skal skje i klassen. Det er mye som tyder på at positivt selvbilde til barn, avhenger av positive reaksjoner fra omgivelsene, den oppmerksomheten de får, og måten vi snakker til
barn og unge på. Hva læreren har betydd for selvbildet til elever som stammer, har vært fokus i dette prosjektet.
Problemstillingen er operasjonalisert av følgende fire forskningsspørsmål:
Opplevelse av å stamme på skolen:
1. Hvordan opplevde du din egen stamming da du gikk på skolen?
2. Hvordan påvirket stammingen deg når du kommuniserte i klassen?
Påvirkning av selvbildet til elever som stammer:
3. Hva opplevde du som viktig for at du skulle ha det bra på skolen?
Lærerens betydning for selvbildet:
4. Hvordan vil du beskrive relasjonen du hadde til læreren din?
Metode: Jeg har nærmet meg problemstillingen på en fenomenologisk måte, som først og fremst søker å få frem, og videre formidle enkeltpersoners erfaringer og opplevelser. Med utgangspunkt i problemstillingen, brukte jeg kvalitativ intervjutilnærming som metode. Intervjuene ble spilt inn med en digital diktafon og
transkribert, kodet og analysert. Informantene besto av fire voksne i alderen 21år til 63 år. Kari, 21år, Dag, 22 år, Nanna, 55år og Ane, 63 år, en mann og tre kvinner. De bodde alle på Østlandet.
Resultat: Dette prosjektet viser hvordan fire elever som stammer, har opplevd å stamme på skolen, og hva læreren har betydd for selvbildet deres. Datamaterialet er ikke entydig, men viser likevel at ulike reaksjoner på stamming er et betydelig problem for den det gjelder. Lærerens rolle i denne sammenheng er ikke ubetydelig.
Lærerens holdninger og handlemåter, direkte og indirekte, har påvirker selvbildet til fire voksne på ulike måter. Selv om ikke resultatet av datamaterialet er entydig, har svarene vist en tendens og at stamming har vært et relativt stort problem for de fire
som har svart på denne undersøkelsen. Dersom dagens elever som stammer, skal få en bedre hverdag, og positivt utbytte av skolen, vil videre forskning og fokus på læreren i sammenheng med stammeproblematikk, være viktig og nødvendig. Stamming er fremdeles en uløst gåte, men alle små og store bidrag i forskningssammenheng kan
forhåpentligvis sette fokus på problemet og bidra til å gjøre skolehverdagen enklere for fremtidige elever som stammer i skolen. | nor |