PPT og matematikkvansker : hvordan arbeider PP-tjenesten med matematikkvansker?

Abstract

Formål og bakgrunn: Formålet med denne oppgaven er å kartlegge hvordan PP-tjenesten arbeider med matematikk¬vansker. Matematikkvansker er kanskje det minst forståtte vanske¬begrepet innenfor spesialpedagogikken, og kompetansen innen PP-tjenesten rundt tema har vært lav. Dette har vært et stort problem ved utredning og ut¬formingen av tilpasset opplæring i matematikk i en inkluderende skole. De siste 10 årene har det imidlertid vært en økende interesse for området, og det har vært en nasjonal satsning for å øke kompetansen.

Problemstilling: Hvordan arbeider PP-tjenesten med matematikkvansker?

Med følgende forskningsspørsmål: Hvilken kompetanse har PP-tjenesten når det gjelder matematikkvansker? Hvordan arbeider PP-tjenesten med matematikkvansker på individrettet nivå? Hvordan arbeider PP-tjenesten med matematikkvansker på systemrettet nivå?

Metode og dataanalyse: Det ble valgt en kvantitativ metode, spørreundersøkelse, siden formålet var å samle inn infor¬masjon fra et stort antall analyseenheter. I under¬søkelsen er det brukt et web¬basert spørreskjema, og undersøkelsen er anonym. Spørreskjemaet er delt i 4 seksjoner. Den første seksjonen er knyttet til spørsmål om bakgrunnsopplysninger. De andre seksjonene er knyttet til de ulike forskningsspørsmålene. Utvalget av informanter består av ledere ved PP-tjenestene. Invitasjonen ble sendt til hele populasjonen. Svarprosenten er på 38 %, det vil si en litt over en tredjedel av populasjonen. Innsamlet datamateriell ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk. For å belyse de forskjellige variablene brukes stolpediagram, frekvenstabeller og krysstabeller. Phi og Cramer’s V ble brukt i korrelasjonsanalysen og i vurdering av signifikans.

Hovedresultater: Den formelle kompetansen i PP-tjenesten når det gjelder matematikkvansker er varierende. I vurdering av egen kompetanse vurderer 46 % av PP-tjenestene sin egen kompetanse til å være til¬strekkelig eller bedre. Halvparten av PP-tjenestene har fag¬personell som arbeider spesielt med matematikk¬vansker, og en tredjedel har fagpersonell med fordypning i matematikk¬vansker i utdannelsen. De aller fleste PP-tjenester har vært på kurs hvor matematikk¬vansker var tema. PP-tjenestene er fremdeles forsiktige med å sette diagnosene dyskalkuli og spesifikke matematikk¬vansker, og flere tjenester sier at de ikke setter diagnoser. Det er stor variasjon når det gjelder utredning og tilrådning i de ulike PP-tjenesten. Men hele 70 % av PP-tjenestene bruker dynamisk kartlegging ved utredning av elever med matematikk¬vansker, noe som bør gi godt grunnlag for tilrådning. Ved tilrådning vektlegger PP-tjenesten ofte en kombinasjon av ulike tiltak. Når det gjelder oppfølgning av den enkelte elev etter utredning overlater enkelte PP-tjenester ansvaret til skolene, men de fleste PP-tjenester har en tett oppfølging av elev og lærer etter utredning. Halvparten av PP-tjenestene har tatt initiativ til systemrettet arbeid knyttet til matematikk¬vansker, uavhengig av hvordan de vurderer sin egen kompetanse. Omfanget er varierende, men gjennomnittet er 2-3 samlinger per år. I tillegg har 31 % av PP-tjenestene gjennomført systemrettet arbeid etter forespørsel fra skolen. Bruken av diskusjonsgrupper, nettverk og kurs er den gjennomføringsmåten som er mest utbredt når det gjelder systemrettede arbeidet. Det systemrettede arbeidet er i liten grad knyttet til den enkelte elev. Resultatene viser at det fremdeles er et stort sprik i den formelle kompetansen og i forhold til hvordan de ulike PP-tjenestene arbeider med matematikkvansker. Samtidig er det stort ønske i PP-tjenesten om videre kompetanseheving innen fagfeltet.