Tiltaket er et sted man kan spørre! : en kvalitativ studie av ledelsens, lærernes og elevers oppfatninger, tanker og holdninger knyttet til et matematikktiltak ved en videregående skole

Abstract

Bakgrunn Matematikk er et fag som er høyt verdsatt i skolekulturen og av den grunn er det viktig for elevene å mestre matematikk. Elevenes holdninger til matematikk og til seg selv som lærende, spiller en sentral rolle for hvordan elever lærer og mestrer dette faget. Et individ sine holdninger til matematikk blir dannet ut fra deres personlige erfaringer både i og utenfor skolen. Hvert enkelt individ danner sitt unike subjektive syn på matematikk. Det betyr at vi har usynlige briller som vi har på når vi observerer verden rundt oss. Det får en innflytelse på dannelsen av holdninger som utgjør et filter som er regulerende for prestasjoner i matematikk. På engelsk brukes termen beliefs om slike oppfatninger, tanker og holdninger. Temabeskrivelse Hvilken sammenheng er det mellom ledelsens, lærernes og elevenes beliefs i et matematikktiltak ved en videregående skole? Vi vil undersøke beliefs og beliefssystemer som finnes i en skolekultur, belyse dette med teori og beskrive hvordan de griper inn i hverandre. Metode og gjennomføring Vi har gjennom semistrukturerte intervjuer beskrevet ledelsens, lærernes og elevenes beliefssystemer, som er en del av den tause kunnskapen, som ligger i skolekulturen. Vi har tre intervjuguider, en for elever, en for lærere og en for ledelsen. Intervju¬guidene er bygd opp slik; (1) bakgrunn: (2) matematikk som fag: (3) meg selv som lærende (gjelder kun for elever): (4) tilrettelegging for tiltaket (omhandler under¬visning og den sosiale konteksten): (5) erfaring og (6) fremtid. Det teoretiske rammeverket utarbeidet av McLeod (1992) og Goldin (2002) rundt affektive domener, har gjort det mulig å beskrive ledelsens, lærernes og elevenes oppfatninger, tanker og holdninger knyttet til matematikk. I analysen bruker vi teoriutdypningen til Op´t Eynde & De Corte (2003), og De Corte et. al (2002) som en støtte for å kunne identifisere og analysere matematikkrelaterte beliefs. Ved hjelp av teori kaster vi lys over hvordan de forskjellige subjektive beliefssystemene griper inn i hverandre. Resultater Våre funn kan indikere at det er en sammenheng mellom ledelsens, lærernes og elevers beliefssystemer i et matematikktiltak. Vi kan beskrive det som en spiral, der interaksjonen mellom individer gjensidig påvirker deltagerne i skolekulturen. Beliefs danner en individuell subjektiv viten om en selv som lærende, om matematikk og om den sosiale sammenhengen. Dette utgjør den tause kunnskapen i en skolekultur. De beliefs elevene har om seg selv som lærende er tett relatert til metakognisjon og selv¬bevissthet og derved motivasjon. Når ledelsen og lærere ved matematikktiltaket tenker over elevenes medbestemmelse og bevisstgjøring av egne ressurser, får dette betydning for elevenes metakognitive tenkning. Det er de ytre motivasjonsfaktorer som plusstimer, mat og kinobilletter som får elevene til komme på tiltaket, men elevene forteller at ved å delta arbeider de mer med matematikk. Matematikktiltaket er lagt opp slik at elevene selv må ta initiativ og være aktive i sin egen prosess. I denne sammenhengen dannes beliefs. Elevenes svar på om tiltaket har økt deres kunnskap og forståelse av matematikk, viser en variasjonsbredde. Elevene synes at matematikk er et viktig fag selv om motivasjonen for å tilegne seg den kunnskapen er individuell. Dette har en innvirkning på den måten elevene møter verden og for verdier og mål de setter seg i forhold til matematikk. Det at elevene deltar på matematikktiltaket, enten de hadde en negativ eller positiv opplevelse av å mestre matematikk, får innvirkning på den måten elevene vurderer egne evner og mestrings¬forventning. De følelses¬messige reaksjonene får en konsekvens for hvordan elevene møter eller unngår matematikk. Lærernes og elevenes individuelle beliefs om deres og andres rolle ved tiltaket er med på å danne de sosiale reglene for tiltaket. Elevenes svar varierer innenfor et og samme spørsmål. Dette kan forklares ut fra at beliefs er subjektive og varierer i forhold til hvert enkelt individ. Hvert enkelt individ har sine personlige beliefs og beliefssystem som representerer den tause kunnskapen i en skolekultur.