| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling: Oppgaven er del av et større prosjekt med hensikt å standardisere og validere en ny språkscreeningstest for 5-åringer – Språk 5-6. Oppgaven søker å belyse, analysere og diskutere sammenhengen mellom variablene i Språk 5-6 og andre tester som måler aspekter ved barns språk, spesifisert ved nonordrepetisjonstest og benevningstest. Spesielt ser jeg på sammenhengen mellom nonordrepetisjonstesten og de andre testene, da nonordrepetisjonstest antas å være en god markør for språkvansker (Conti-Ramsden, Botting, & Faragher, 2001).
I tillegg til testene ble det benyttet et observasjonsskjema for vurdering av barns språkferdigheter, utviklet på Bredtvet kompetansesenter. Barnas pedagogiske leder ble bedt om å fylle ut et skjema for hvert barn. For oppgavens formål var åtte av spørsmålene i observasjonsskjemaet spesielt relevante, de er kalt semantisk evne fordi de handler om ord og ords betydning.
Metode/design: Designet er ikke-eksperimentelt, og det benyttes kvantitativ metode. Utvalget er norske femåringer med en normal språkutvikling (N = 68). Utvalget er skjønnsmessig, men valgt ut fra kriterier for å gi best mulig representativitet. Utvalget er trukket fra ulike steder i Norge, by og land, øst og vest i Oslo. For å avdekke sammenhenger og om mulig forstå disse blir det brukt ulike statistiske tilnærminger – korrelasjonsanalyse, faktoranalyse og regresjonsanalyse.
Resultater: Oppgaven finner signifikante sammenhenger av ulik styrke mellom deltestene i Språk 5-6, og nonordrepetisjonstesten og benevningstesten. Videre finnes det et utslag av fonologisk likhetseffekt i deltesten ordspenn i Språk 5-6. Oppgaven finner at nonordrepetisjon har en sammenheng til alle testene i undersøkelsen, og at det er en signifikant sammenheng mellom hvordan barn mestrer nonordrepetisjon og hvordan førskolelærerne vurderer barnas semantiske evner. Dette styrker antakelsen om at nonordrepetisjon er en viktig markør i forhold til språkvansker.
Faktoranalysen viser at det kan se ut som om to faktorer skaper de sammenhengene som er funnet mellom variablene. Faktorene kalles en korttidshukommelsesfaktor og en aldersavhengig begrepsfaktor.
Diskusjon: Oppgaven diskuterer disse sammenhengene i lys av teorier om verbalt korttidsminne, arbeidsminne, fonologisk prosessering, vokabularutvikling og forholdet mellom disse. Funnene blir diskutert i lys av teorier om det verbale korttidsminnets betydning og vokabularets betydning for språkutvikling, der det antas at korttidsminnet har den største betydningen fram mot fire til seks års alder, men at etter denne alderen overtar vokabularet som den viktigste faktor, se for eksempel Gathercole (2005, 2006a, 2006b).
Oppgaven problematiserer validiteten ved de slutningene som trekkes ut fra Cook og Campbells validitetssystem (2002).
Konklusjon: Oppgaven finner signifikante sammenhenger mellom variablene i Språk 5-6 og andre tester av barns språklige fungering. Det ser ut som om to faktorer skaper disse sammenhengene – en korttidshukommelsesfaktor og en aldersavhengig begrepsfaktor. Videre ser det ut som om verbalt korttidsminne og begrepsforståelse er to relativt uavhengige kognitive områder. Det kan likevel ikke utelukkes at dette er områder som er avhengig av hverandre. Undersøkelsen i oppgaven gir ikke noe bidrag til en avklaring av kausale relasjoner.
Oppgaven finner også at nonordrepetisjonstest har sammenhenger med andre tester og observasjoner av barns språk. Dette støtter synet at evnen til nonordrepetisjon er en god markør av språkvansker (Conti-Ramsden, et al., 2001).
Oppgaven understreker viktigheten av ulike metodiske tilnærminger når det gjelder å avdekke barns språkvansker, og at det er nødvendig og viktig å se at flere faktorer kan ligge under barns språkvansker, og at disse kan virke sammen (Bishop, 1997, 2006, 2008). | nor |