Abstract
Gjennom mangeårig praksis som lærer i grunnskolen og logoped i pedagogisk- psykologisk tjeneste har jeg vært opptatt av barns språkutvikling og tidlig forebygging av språkvansker. Som delaktig i implementeringen av TRAS har det vært interessant å følge med på hvordan barnehagene har tatt i bruk kartleggingsverktøyet som er utviklet for å finne de barna som strever med språket, slikat de kan få tidlig og god hjelp.
Problemstillinga ble derfor: Hvordan foregår TRAS-registreringa i barnehagen oghvilke erfaringer har førskolelærernr gjort med arbeidet? Hvordan har TRAS endret praksis i barnehagen? Jeg har også tatt med et spørsmål om hvilke erfaringer barnehagene hadde med impplementeringa av TRAS.
Formålet har vært å få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med og nytte av TRAS med tanke på hvilken nytte verktøyet kan ha når det gjelder å forebygge og oppdage vansker med språket.
Metoden har vært en kvalitativ intervju-undersøkelse med fem førskolelærere som er henholdsvis styrere og pedledere i privat og kommunale barnehager.
Resultatene viser at implementeringen skjedde "oppskriftsmessig" i forhold til teorier om implementering.
barnehagene arbeidet godt og grundig med TRAS som kartleggingsverktøy. Det arbeides med språkgrupper både i henhold til allmenn forebygging, men også for å øve på spesielle vansker, som fpr eksempel uttale.
Barnehagene har hatt nytte av arbeidet med TRAS i form av mer kunnskap oom barns språkutvikling og hvilke ferdigheter som forventes på forskjellige alderstrinn. førskolelærerne er blitt mer bevisste med hensyn til hvordan de selv bruker språket. Skjemaene gjør at det er lettere å se styrker og svakheter ved barns språk, og det blir enklere å laage tiltak for de barna som strever med språket. Kartleggingen gir et bedre og mer konstruktivt samarbeid med foreldrene.
Førskolelærerne forteller om endret praksis i barnehagen med hensyn til språkgrupper, de er blitt mer bevisste på betydningen avat barn får erfaring med språket gjennom samhandling med andre,både voksne og barn. De er også blitt mer bevisste på sin egen brukav språket til barna. Og det brukes mer konkret materiale i barnehagene.
Det er gjennom undersøkelsen kommet fram forskjellige synspunkter på TRAs som kartleggingsverktøy og på observasjon og kartlegging generelt, ettersom det kan synes som dette kan vøre i strid med forutsetningene i ranmmeplanen av 2006. Dette blir drøftet i oppgaven.