Barn med utviklingshemning og inkludering i barnehagens lek og sosiale samspill : en kvalitatitiv undersøkelse om barnehagens arbeid med å inkludere barn med utviklingshemning i leken

Abstract

Bakgrunn, formål og problemstilling. Temaet for denne oppgaven er barn med utviklingshemning og inkludering i barnehagens lek og sosiale samspill. Barn med utviklingshemning vil kunne ha utfordringer på området sosialt samspill, når det gjelder forståelse av leken og lekens regler, blant annet (Gunnestad, 2002). De kan oppleve hyppige relasjonelle samhandlingsbrudd, som er når et barn forstyrrer flyten i samhandlingen slik at lekens amplitude blir for stor eller for liten (Ytterhus, 2002). Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Det er en grunnleggende livs - og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom (Rammeplan for barnehagen, 2006). På bakgrunn av dette er oppgavens problemstilling: ”Hvordan arbeider barnehagene for å inkludere barn med utviklingshemning i lek og sosialt samspill?” Underspørsmål: Hvilken kompetanse ligger til grunn hos de pedagogiske lederne i inkluderingsarbeidet? Hvilke muligheter, resurser og utfordringer opplever de i inkluderingsarbeidet? I oppgaven brukes termer som funksjonshemning, og barn med nedsatt funksjonsevne, samt utviklingshemning. En forklaring på forskjellen og sammenhengen mellom disse begrepene er å finne under punkt 2.3. Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan de pedagogiske lederne jobber for å inkludere barn med utviklingshemning i lek, og hvilke muligheter og utfordringer som de opplever. Og videre er formålet å bidra til refleksjon rundt dette tema hos lederne. Metodisk tilnærming. Jeg har valgt en kvalitativ forskningsmetode med fenomenologisk tilnærming. Drøftingen av utvalg og analytiske tilnærminger til datamaterialet vil i tillegg bygge på noen grunnprinsipper fra Grounded theory. Primærdata er innhentet gjennom intervju med 5 pedagogiske ledere i barnehager i en bydel i Oslo. Det ble utformet en semistrukturert intervjuguide til formålet.

Informantene har barn med ulik grad av utviklingshemning på sin avdeling. Barna er i alderen 3-5 år. Resultater. Informantene synes at smågrupper er viktig i inkluderingsarbeidet. Det uttrykker 4 av 5 informanter. Her ligger hovedtyngden i teksten på hva de vurderer som viktigst i inkluderingsarbeidet. Smågrupper kan bidra til at det settes mer fokus på leken. Informantene mener at noen av de viktigste faktorene når de skal jobbe for å inkludere barnet i lek er blant annet å forstå hva barnet vil, og hva barnet selv opplever. Tilstedeværelse av de voksne i leken blir fremhevet som en viktig faktor for at leken skal fungere. Det omhandler å være en inkluderende voksen og å legge opp til lekeaktiviteter på riktig nivå som barnet kan inkluderes i. Den største utfordringen for å jobbe for å inkludere barnet i lek, er sykefravær/ personalmangel, det utrykket 4 v 5 informanter. Så her ligger hovedtyngden på hva informantene opplever som utfordring. Andre utfordringer for informantene er kommunikasjon og språk. Det omhandler å ikke forstå hva barnet uttrykker, eller at informanten er usikker på om barnet forstår. Barnet med utviklingshemning har flere utfordringer i lek og samspill med andre. De omhandler å ikke forstå leken og at barnet ødelegger leken. Det er et problem at barnet ikke har språk, hos noen informanter. En informant uttrykker at det er sjelden at barnet ikke får være med, det er heller at barnet faller ut av leken. Når det gjelder hvordan de ser om barnet er med i lek eller ikke så har informantene en del observante beskrivelser og det er tydelig at den daglige ”her og nå” observasjonen er fremtredende. De ser etter barnets rolle i leken, om barnet viser glede, og de vurderer barnets interaksjon. Det tyder på en observasjonskompetanse hos informantene. Alle informanter uttrykker at relasjonen mellom dem og dette barnet har betydning for barnets sosiale kompetanse, og de har også beskrivelser rundt det temaet. De beskriver blant annet at det er viktig at voksne er rollemodeller og at all kommunikasjon som barnet har med andre vil påvirke samspillet. Det tyder på en relasjonskompetanse hos informantene.