| dc.description.abstract | Det har i de siste tiår vært foretatt flere undersøkelser som vektlegger viktigheten av foreldres innsats for utvikling av vokabular i førskolealder (Scarborougt & Dobrich, 1994; Hart & Risley, 1995; Whitehurst & Lonigan, 1998; Hood, Conlon & Andrews, 2008). PIRLS (utd.dir., 2003) og PISA (2007) undersøkelsene slår fast at leseferdighetene i Norge er svakere enn i land vi kan sammenligne oss med, samtidig som forskjellene mellom elever med svake og sterke leseferdigheter ser ut til å øke i den norske skolen (Aukrust, 2006). Vokabular og ordkunnskap, særlig det akademiske vokabularet, påvirker tekstforståelse (The National Reading Panel, 2000). I et spesialpedagogisk perspektiv er forebygging og tilrettelegging for optimal utvikling, viktige mål. Dette danner bakgrunn for følgende forskningsspørsmål: ”I hvilken grad kan språklige faktorer i hjemmemiljøet forklare variasjonen i vokabular status ved fireårs alder? og I hvilken grad kan språklige faktorer i hjemmemiljøet forklare variasjon i vokabular mellom fire til fem år?”
Masteroppgaven er knyttet til en større longitudinell studie som forskergruppen ”Child Language and Learning” ved Institutt for Spesialpedagogikk leder. Som forskningsassistent har det blitt gitt mulighet til å teste barn i femårsalderen samt knytte masteroppgaven opp mot det store prosjektet, ved å få benytte relevante data for eget prosjekt. Metodisk er det valgt en kvantitativ tilnærming med et longitudinelt design. Utvalget består av 154 barn uten kjente språk- eller andre utviklingsmessige vansker og som ikke har vært henvist til PPT. Instrumentet som er benyttet for å kartlegge vokabular, er The British Picture Vocabulary Scale (BPVS). For å måle språklige faktorer i barns hjemmemiljø, har Spørreskjema A til foreldre blitt anvendt.
Dataprogrammet SPSS har blitt benyttet for å analysere de innsamlede data. I dataanalysen har det blitt anvendt både deskriptiv og analytisk statistikk. Det er foretatt reliabilitetstesting, korrelasjons og hierarkiske regresjonsanalyser.
Resultatene fra denne undersøkelsen har vist enkelte svake og moderate, signifikante funn. Det er stor variasjon i barns vokabular både ved fire og ved fem år. Barn i øvre sjiktet har dobbelt til tredobbelt så stort vokabular som barn i nedre sjiktet. Studien viser også at frekvens lesing både ved fire år og ved fem år, er den variabelen som viser sterkest sammenheng med vokabular. Regresjonsanalyser ved femårs alderen indikerer at de barn som har mange bøker, leser mer, og at dette bidrar til utvikling av vokabular. | nor |