Behov, muligheter og barrierer ved forbedring av elevsamtalen : utvikling av kommunikasjonskompetanse for seks ungdomsskolelærere ved bruk av videotrening

Abstract

Bakgrunn for egen undersøkelse: Myndighetene vedtok den 1. august 2007, en tilføyelse i forskriftene til Opplæringsloven § 3-4a, og markerte dermed et økt fokus på at det skal gjennomføres jevnlig dialog mellom lærer og elev. Dette kan vi også se igjen i Kunnskapsløftet 2006 hvor det blant annet legges større vekt på elevmedvirkning og på prinsippet om tilpasset opplæring (Bjørnsrud & Nilsen 2008). Et viktig redskap for å ansvarliggjøre elevene i forhold til egen læring og tilpasset opplæring er at lærerne jevnlig har samtaler med elevene (Bergkastet & Andersen 2006, Limstrand 2006). Elevsamtalen kan da være et viktig redskap for å la elevenes stemme bli hørt (Tangen 2008). For lærerne handler dette blant annet om å være bevisst sin rolle som samtalepartner og skape en kultur hvor de kan veilede, motivere og diskutere med sine elever. Dette fordrer at lærerne er de faglig kompetente men også har bevissthet om egne holdninger og kommunikasjonskompetanse for å skape gode elev – lærer relasjoner. Egen masteroppgave er relatert til muligheter i elevsamtalen og lærernes kommunikasjonskompetanse knyttet til et kompetanseutviklingsprosjekt. Den empiriske delen av oppgaven er knyttet til et større forskningsprosjekt ved ISP, Læring, mestring og livskvalitet” (ISP 2006) hvor formålet blant annet var å utvikle og styrke lærernes kompetanse i elevsamtalen gjennom felles planlegging, teoriforankring og trening i kommunikasjonsferdigheter

Formål og problemstilling: Formålet med min undersøkelse var å fremskaffe kunnskap om hvordan bevisstgjøring og styrking av lærernes kommunikasjonskompetanse kunne ha betydning for å skape gode relasjoner mellom lærer og elev i elevsamtalen. På bakgrunn av dette har jeg valgt følgende problemstilling: Hvilke behov, muligheter og barrierer opplevde lærerne i et kompetanseutviklings-prosjekt relatert til elevsamtalen? For å besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av fire forskningsspørsmål knyttet til behov, muligheter, barrierer og praktisk anvendelse. Denne undersøkelsen har fokusert på elevsamtalen fra et lærerperspektiv.

Metode: Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming med intervju som metode. Det gav meg mulighet til å møte lærere og få deres erfaringer, refleksjoner og tanker for å belyse problemstillingen. Jeg gjennomførte halvstrukturerte intervju med seks lærere som deltok i et kompetanseutviklingsprosjekt. Utvalget kan sees på som kriteriebasert ved at tilbudet ble rettet mot 12 lærere i en ungdomsskole som selv ønsket å styrke sine kunnskaper.

Resultater og sammenfatning: Funn fra intervjuene indikerer at det å styrke lærernes kommunikasjonskompetanse bidro til å øke lærernes bevissthet i forhold til lærer-elev relasjonen i elevsamtalen. En viktig faktor i undersøkelsen var lærernes ønske om endring. Lærerne hadde fått lite eller ingen kunnskap om samtalen med barn eller egen kommunikasjonskompetanse i sin grunnutdanning. De hadde ulik praksis knyttet til rammer og rutiner for elevsamtaler. Funn knyttet til selve gjennomføringen av kurset viser at lærerne følte at det å utarbeide kasus, gjennomføre rollespill, få tilbekemelding fra veiledere og reflekterende team førte til økt bevissthet av mulighetene i elevsamtalen. Funn viser også at tidsaspektet for gjennomføring og den teoretiske tilnærmingen ikke bidro til vekst. I møte med elevene etter kompetanseutviklingskurset fremhevet lærerne at trening i og bevisstgjøring av egne holdninger og ferdigheter førte til at de i større grad så at elevsamtalen var elevenes tid og kunne ”tåle stillhet”. Ved å styrke egen kommunikasjonskompetanse følte lærerne at de i større grad ble bevisst å møte elevene på en anerkjennende måte hvor nøkkelord var åpenhet, tillit, respekt, empati og likeverdighet.