Forholdet mellom minne, fonologisk bevissthet og vokabular : en longitudinell studie av barns utvikling fra 4 til 5 år

Abstract

Bakgrunn, formål og problemstilling: Oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet Child Language and learning ved Institutt for Spesialpedagogikk (ISP) ved Universitet i Oslo.

Gathercole, (2006) hevder at evnen til å gjenta flerstavelses nonord er den mest effektive predikator på evnen til å tilegne seg språklige ferdigheter. På tross av stor enighet om at nonordrepetisjon er en egnet risikomarkør, er det stor uenighet om hvilke ferdigheter nonord tapper. Dette har resultert i utvikling av teoretiske modeller med ulikt syn på nonordrepetisjon og forholdet mellom nonordrepetisjon, fonologi og vokabular. Denne oppgaven tar utgangspunkt i to slike modeller; den fonologiske lagringsmodellen og den leksikale restruktureringsmodellen. Ut fra litteratur og forskning knyttet til disse modellene, har jeg utledet to hypoteser.

I. Minnekapasitet driver utviklingen av vokabular. II. Vokabular driver utviklingen av fonologi som igjen driver nonordrepetisjonsferdigheter.

Metode: For å belyse hypotesene er det anvendt et kvantitativt, longitudinelt design. Utvalget bestod av ca. 200 barn fra en kommune på Østlandet. Barna i utvalget har en språkutvikling innenfor normalen for jevnaldrende. De ble underøkt på to måletidspunkt, nærmere bestemt i 4 og 5 års alderen. For å kunne besvare hypotesene ble dataene fra undersøkelsen deskriptivt beskrevet og analysert. Hensikten med analysen var å undersøke hvorvidt forholdene lå til rette for å hevde at det er et kausalt forhold mellom variablene nonordrepetisjon, fonologi og vokabular.

For å kartlegge vokabular er British Picture Vocabulary Scale (BPVS) (Dunn, Dunn, Whetton, & Burley, 1997) benyttet. Nonordrepetisjon er kartlagt med en fornorsket variasjon av Gathercole og Baddeleys nonordrepetisjonstest (Gathercole, Willis, Babbeley, & Emslie, 1994). Fonologi er målt med en norsk tilpasning av tester fra Coroll et. al (2003).

Analyse: Analysen er foretatt ved hjelp av det statistiske analyseprogrammet SPSS. Relevante analyser har vært korrelasjons- og regresjonsanalyser.

Resultater: Det viste seg at 4 åringenes nonordrepetisjon og ordspenn ikke kunne forklare et signifikant bidrag i variasjonen i 5 åringenes vokabular, etter at det var kontrollert for autorregresjon, IQ og fonologi. Funnene støtter dermed ikke den fonologiske lagringshypotesen. Det kunne derimot se ut som om 4 åringenes vokabular kunne forklare et signifikant bidrag på 2.3 % av variasjonen i 5 åringenes nonordrepetisjon. Funnet var signifikant selv etter at det var kontrollert for autorregresjon, IQ og vokabular. Når det i tillegg ble kontrollert for fonologiske ferdigheter sank imidlertid dette bidraget til et ikke signifikant bidrag på 1.5 %. Funnene støtter derfor ikke den leksikale hypotesen. Ut fra denne oppgavens slutninger framstod det som tvilsomt om forholdene lå til rette for å hevde at det var et kausalt forhold mellom variablene nonordrepetisjon, vokabular og fonologi. Funnene fra denne undersøkelsen indikerer heller at tidligere ervervede forskjeller i nonordrepetisjon og vokabular, best kan forklare variasjonen i den senere utviklingen av ferdighetene.