| dc.description.abstract | Oppgavens tittel er “gruppebehandling for afasirammede”. Jeg har foretatt en kartleggingsundersøkelse, der jeg har sett på hvor mange logopeder som arbeider med afasirammede og hvilke behandlingsmetoder disse bruker. Videre har jeg undersøkt hva som gjør at informantene velger å bruke afasigrupper i behandlingen.
Bakgrunn og formål:
Motivasjonen for å skrive om afasigrupper er på bakgrunn av de erfaringer jeg gjorde i afasipraksis i forbindelse med logopedstudiet. Jeg fikk innsikt i hvordan både enetimer og gruppebehandling ble gjennomført, og de kvaliteter begge behandlingsmåtene hadde. Jeg så imidlertid at afasigrupper hadde andre kvaliteter enn enetimer med logoped, og jeg ble svært interessert i en slik behandlingsform. Det var et samspill som gjorde at alle deltok i gruppen, og jeg så at flere virket motivert og engasjert i kommunikasjonen. Jeg opplevde at de ville dele sine meninger og erfaringer på bakgrunn av en interesse der mennesket var i fokus, ikke afasien. Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som gjør at logopeder bruker gruppebehandling, og hvilke vurderinger de har rundt det å bruke gruppe. Jeg vil også forsøke å se om det er noen forskjeller mellom logopeder som arbeider med afasirammede og de som ikke arbeider med afasirammede. Videre vil jeg undersøke hvordan logopedene opplever at logopedutdannelsen har gjort dem kvalifisert til å arbeide med afasi.
Problemstillingen i oppgaven er som følger:
I hvilken grad bruker logopeder gruppebehandling for afasirammede og hvilke faktorer blir lagt til grunn for å velge denne type behandling?
Metode:
Det er i denne undersøkelsen valgt survey som design og spørreskjema som metode, da dette egner seg ved store respondentgrupper. Jeg ønsker å gjennomføre en forholdsvis stor undersøkelse, der jeg kan nå flere informanter samtidig. Utvalget er aktive medlemmer i Norsk logopedlag, som har oppdatert mailadresse i regionslaget de hører til. Selve utvalget består av 595 logopeder.
Dataanalyse:
Datamaterialet er statistisk bearbeidet og analysert i SPSS (Statistical Package for the Social Sciences), et dataprogram for statistisk analyse av kvantitative data. Det er brukt frekvenstabeller og krysstabeller for å fremstille resultatene, og chi- kvadrat for å beregne signifikansnivået på krysstabellene.
Resultater og konklusjon:
Det var få forskjeller mellom de som arbeider med afasirammede og de som ikke gjør det. Det var flere som driver privat praksis og som arbeider med afasirammede, og av de som arbeider med afasirammede har de fleste arbeidssted på enten sykehus, voksenopplæring eller i privat praksis.
Det viser seg at det knytter seg endel usikkerhet til feltet afasi og gruppebehandling, der nesten halvparten av informantene savnet mer praksis fra utdanningen. Usikkerheten er først og fremst knyttet til gruppebehandling for afasirammede, og i mindre grad til afasifeltet.
70 % av de som arbeider med afasirammede bruker enetimer i behandlingen, mens kun 30 % bruker enetimer og grupper. Grunnen til at de fleste ikke bruker gruppebehandling er få klienter, klientene er i akuttfase eller utfordringer i forhold til sammensetning av gruppe. Faktorer for at de 22 logopedene i undersøkelsen velger å bruke gruppebehandling er hovedsakelig bedring av kommunikasjonen, det sosiale aspektet, som et supplement til enetimer og praktiske forhold. | nor |