Synspedagogisk observasjon : en kvalitativ studie om observasjon av visuell oppmerksomhet hos barn med synshemning og sammensatte vansker

Abstract

Formål Studien belyser hva erfarne synspedagoger legger vekt på ved observasjon av visuell oppmerksomhet hos små barn. Den vektlegger å synliggjøre informantenes praksis som kan være av betydning for rådgivning og tiltak.

Problemstilling Hovedproblemstilling: a) Hva vektlegger synspedagogen ved observasjon av visuell oppmerksomhet hos barn med sammensatte vansker? Forskningsspørsmål: b) Hvilke fokus har synspedagogen i sine beskrivelser av barnets oppmerksomhet når de ser filmklipp av et barn som ikke er kjent fra før? Forskningsspørsmål: c) Gjennom hvilke observasjonssituasjoner erfarer synspedagogen å få informasjon om barnets visuelle oppmerksomhet?

Metode og teoretisk fundament Studien er empirisk basert og hovedmetoden er kvalitativt forskningsintervju. Jeg har benyttet kildetriangulering ved hente data både fra intervju og gjennom informantenes refleksjoner til fire filmklipp for å besvare studiens problemstillinger. Informantene er synspedagoger med bred erfaring innen observasjon av barn med synshemning og sammensatte vansker. Analysene av datamaterialet er basert på kategorier og meningsfortolkning som tok form i lys av forskningsspørsmålene. Funn i studien er drøftet basert på empiri og aktuell teori. Det teoretiske grunnlaget omfatter observasjon, teori om visuell oppmerksomhet og barnets utvikling knyttet til samspill, kommunikasjon og relasjon.

Resultat og konklusjon Studien viser at de situasjonene hvor synspedagogene erfarer å få informasjon om barnets visuelle oppmerksomhet fortrinnsvis er i samspill situasjoner. Et sentralt funn er at synspedagogene vektlegger å observere visuell oppmerksomhet i en relasjonell sammenheng som er mer samspill enn objekt orientert. Når synspedagogene blir presentert filmklipp av et barn med synshemning og sammensatte vansker lager de seg hypoteser og beskriver tegn som har betydning for hvordan de forstår barnets syn. Tegnene de observerer er de samme, men vektleggingen av dem er ulik. Ulikheten består i det å ha fokus på omgivelsene og det å ha fokus på barnet. Synspedagogene beskriver at de erfarer barnets visuelle oppmerksomhet som et dynamisk fenomen hvor det ligger rom for utvikling. Det handler om å oppdage og legge til rette for muligheten for at barnet skal kunne være visuelt oppmerksomt. Et annet sentralt funn er at synspedagogene vurderer det å bruke synet i samspillsituasjoner med mennesker til å være kvalitativt helt annerledes enn det å bruke synet i utforsking av objekter/leker. Synspedagogene definerer visuell oppmerksomhet som et fysisk fenomen, men omtaler og beskriver visuell oppmerksomhet i sammenhenger som et relasjonelt fenomen. En illustrert modell viser at synspedagogene vektla samspillet og relasjonens betydning i observasjon av visuell oppmerksomhet. Dette har jeg kalt relasjonell visuell oppmerksomhet.