Gråsonetiltak : tilretteleggingstiltak og arbeidsmåter for å realisere elevtilpasset opplæring for gråsoneelever i videregående skole

Abstract

Bakgrunn og formål med oppgaven: Bakgrunnen for denne oppgaven er et ønske fra Utdanningssjefen i Buskerud om mer systematisk kunnskap om arbeid med tilpasset opplæring i de videregående skolene i fylket. Tilpasset opplæring i den videregående skolen er et utfordrende problemområde med stor pedagogisk og spesialpedagogisk relevans. Formålet med denne oppgaven har vært å frembringe mer kunnskap og større forståelse for hvordan tilpasset og tilrettelagt undervisning for gråsoneelever kan planlegges og implementeres, og se på hvordan dette samsvarer med sentrale og fylkeskommunale mål og retningslinjer. Videre har oppgaven hatt som formål å utarbeide et redskap som utdanningsavdelingen kan bruke til å øke bevisstheten om problemstillingen hos alle de videregående skolene i fylket. Problemstilling: -” Hvilke tilretteleggingstiltak og arbeidsmåter er under planlegging og gjennomføring for å realisere tilpasset opplæring for ”gråsoneelever” i videregående skoler i Buskerud?” - ”Hvordan samsvarer denne virksomheten med sentrale og fylkeskommunale mål, retningslinjer og prinsipper for tilpasset opplæring?”. Med ”gråsoneelever” menes elever med behov for noe særskilt tilpasset opplæring som ikke kvalifiserer til inntak på særskilte vilkår etter sakkyndig vurdering, og som heller ikke har rett på spesialundervisning. De sentrale mål og retningslinjer er lagt i Kunnskapsløftet og de fylkeskommunale mål og føringer er lagt i Kompetanseløftet Buskerud. Begrepet tilpasset opplæring utgjør en sentral del av oppgavens teoretiske og empiriske ramme. Metode: Fordi jeg ønsket å gå i dybden på et utvalg av skolene valgte jeg kvalitativ metode med forskningsintervju og dokumenter som grunnlag. Valg av forskningsintervju åpnet for å skaffe kunnskaper om skolenes erfaringer, og visjoner ved å stille spørsmål. En styrke ved å velge det kvalitative forskningsintervjuet var muligheten til å stille oppklarende og utdypende spørsmål. Kildegranskning i både sentrale dokumenter, og fylkets og skolenes planer ga informasjon om både bevissthet og samsvar i praksis og intensjon hos informantskolene. Resultater og konklusjon: Gjennom sine beskrivelser av visjoner, kunnskap om behovet for tilpasset opplæring, planer/ prosesser og faktisk implementert tilpasset opplæring gir informant skolene et bilde på hvor langt de er kommet i forhold til å oppfylle utdanningsavdelingens hovedstrategi og hovedmodell for kompetanseutvikling knyttet til Kompetanseløftet Buskerud. Alle informantskolene utrykker en visjon om videreutvikling av planer, rutiner og beredskap for tilpasset og tilrettelagt undervisning for gruppen ”gråsoneelever”. Studiens resultater indikerer at skolene ønsker mer informasjon om elevene før skolestart, og at de ønsker en mer praktisk rettet opplæring. Videre utrykkes det et behov for satsning på basisferdigheter, større voksentetthet og en styrking av kontaktlærerfunksjonen. Studien indikerer for øvrig at det er et godt samsvar mellom de sentrale og fylkeskommunale mål og retningslinjer, og informantskolenes planer/ prosesser og faktisk implementert tilpasset opplæring for gruppen ”gråsoneelever”. Implikasjoner: Studiens funn indikerer at det bør utarbeides et nytt B-skjema ved søknad til videregående opplæring, som bedre ivaretar skolenes behov for mer informasjon om ”gråsoneelevene”. Videre bør arbeidet med å eksplorere mulighetene for differensiering gjennom oppdeling av kompetansemålene videreføres. Flere av funnene bør kunne danne grunnlag for en forskningsmessig oppfølging. Blant disse er skolenes visjoner om et mindre teoretisk opplæringstilbud til ”gråsoneelevene”, og opplevelsen av at skoler som er gode på tilpasset og tilrettelagt opplæring tiltrekker seg ”gråsoneelever”. På bakgrunn av erfaringene med intervjuguiden vil denne eventuelt med mindre tilpassninger kunne brukes av Buskerud fylkeskommunes utdanningsavdeling i arbeidet med å øke bevisstheten om problemstillingen i alle fylkets skoler og få fram konkrete beskrivelser av planlagte og realiserte tilretteleggingstiltak.