Barn med utviklingshemning under barnevernets omsorg : hvordan tilrettelegges det for god livskvalitet i langsiktige omsorgstiltak?

Abstract

Bakgrunn for valg av tema Utgangspunktet for denne oppgaven springer ut fra arbeid på en barnevernsinstitusjon. Under barnevernets omsorg finnes det flere barn som har opplevd alvorlig grad av omsorgssvikt og i tillegg har en utviklingshemning. Jeg ønsket å sette søkelyset på denne problematikken og undersøke hvordan man arbeider for å tilrettelegge for god livskvalitet i langsiktige omsorgstiltak (fosterhjem og på institusjoner). Jeg ønsket også å undersøke hva slags utfordringer omsorgspersoner og barnevernet opplevde i møte med barn med utviklingshemning.

Formål Formålet med undersøkelsen er å samle erfaringer rundt utfordringer og konkrete tiltak som fremmer god livskvalitet i omsorgstiltakene.

Problemstilling Studiens problemstilling er: Hvordan tilrettelegges det for god livskvalitet i langsiktige omsorgstiltak? Hva slags utfordringer opplever barnevernet og omsorgspersoner i møte med barn med utviklingshemning som også har opplevd omsorgssvikt?

Teori Det teoretiske fundamentet i dette masterprosjektet utgjør relevant teori fra det spesialpedagogiske og barnevernsfaglige feltet. Forskning på livskvalitet for mennesker med utviklingshemning står sentralt. Utviklingshemning og omsorgssvikt blir omtalt generelt og teoretisk. Videre blir tilknytningsteori, objektrelasjonsteori og samspillsteori belyst. Barnevernloven, lovmessig grunnlag for omsorgsovertagelse og redegjørelse av ulike omsorgstiltak er grunnleggende for forståelsen av bakgrunnen for at barna er under barnevernets omsorg. Avslutningsvis blir samordning av tjenester som disse barna har krav på presentert.

Metode Problemstillingen blir belyst ved hjelp av kvalitativt intervju, som er et godt redskap til å fange informantenes perspektiv (Dalen, 2008). Utvalget av informanter består av voksne som jobber i langsiktige omsorgstiltakene, enten som primære omsorgspersoner eller som har overordnet ansvar for omsorgstiltakene. Semistrukturert intervjuguide ble benyttet og tatt opp på bånd. Masterprosjektet har en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming, som innebærer at analysen tar utgangspunkt i informantenes subjektive opplevelse for så å sette det inn i et teoretisk perspektiv.

Resultater Funn fra undersøkelsen viser at informantene skiller mellom hva som er viktige forutsetninger som bør ligge til grunn for god livskvalitet, og konkrete tiltak som fremmer god livskvalitet. Forutsetninger for god livskvalitet er trygghet, gode relasjoner og teamarbeid. Konkrete tiltak som fremmer god livskvalitet omhandler tilrettelegging i hverdagen som gir forutsigbarhet, aktiviteter og kvalitativt gode dialoger mellom omsorgspersoner og barn. Utfordringene som informantene trakk frem opptrer i stor grad parallelt med både forutsetningene for og konkrete tiltak som fremmer god livskvalitet. Disse utfordringene omhandler blant annet i å skape gode relasjoner, både med jevnaldrende og omsorgspersoner. Utfordringene oppstår, slik det fremkommer av undersøkelsen, både på et systemisk og organisatorisk nivå og i det nære arbeidet med barna.

Konklusjon En konklusjon av undersøkelsen viser at det arbeides mye med å tilrettelegge for økt livskvalitet i langsiktige omsorgstiltak. Det er allikevel mange utfordringer som knyttes til dette arbeidet fordi barna har kompleks problematikk fordi de har en utviklingshemning og en omsorgssvikthistorie. Kort oppsummert er det tre konkrete tiltak som fremmer god livskvalitet: Dialog mellom barnet og omsorgspersoner, tilrettelagte aktiviteter og tilrettelegging i hverdagen.