| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
En bydel i Oslo utførte våren 2008 fokusgruppe intervjuer i barnehager med lavt sykefravær. De intervjuet assistenter i alderen 20- 29 år ved disse barnehagene, der de stilte spørsmål rundt temaet "Motivasjonsfaktorer for å gå på jobb”. Da det ikke foreligger noen offisiell rapport om disse intervjuene, kan jeg kun si at bydelen selv ser tendenser mot at det som oppleves som positive ”friskhetsfaktorer” har nære bånd til teori om empowerment og brukermedvirkning (Berg & Salomonsen, 02.10.2008).
Temaet for dette prosjektet er altså forslag fra den tidligere nevnte bydelen. Det som fanget min interesse er hvor viktig det er at barnehagen får muligheten til være den ressursen den skal og bør være, spesielt med hensyn til å ta vare på barn med særskilte behov. Alle barn har behov for trygge og stabile oppvekstvilkår, dette gjelder like mye i hjemmet som i barnehagen. De barna som utover dette opplever en uoversiktlig hverdag av ulike grunner, er de mest sårbare når systemet rundt dem er ustabilt og uforutsigbart (Bonnevie & Pålerud, 1998). Høyt sykefravær i barnehagen gjør noe med stabiliteten i barnehagen, og stadig nye ukjente voksne er ikke gunstig verken for barna eller de ansatte.
Det er med dette som motivasjon at jeg ønsker å finne frem til noen suksesskriterier for daglig drift av to utvalgte barnehager med lavt sykefravær. Jeg ønsker i særlig grad å få tak i de ansattes opplevelse av mestring, oversikt, overskudd, organisering, kommunikasjon og se dette i lys av empowerment som rådgivningsmetode(Lassen, 2003; Dunst, Trivette & Deal, 1994).
Problemstilling
Hovedproblemstilling: Hvordan opplever barnehageansatte (enhetsleder, fagleder, pedagogisk leder og assistent), i 2 barnehager med lavt sykefravær sitt arbeidsmiljø?
Underproblemstillinger: 1) Ledes barnehagene ut fra prinsipper forenlig med empowerment? 2) Opplever de ansatte empowerment i sitt arbeid?
Metode
Det har blitt valgt en kvalitativ tilnærming for innsamling av data til denne studien, med et semistrukturerte intervju som metode. Hele 8 intervjuer er blitt gjennomført, med henholdsvis 2 assistenter, 2 pedagogiske ledere, 2 fagledere og 2 enhetsledere i to barnehager i en bydel i Oslo. Fokus har vært på de styrker som finnes i de barnehagene som fungerer godt som resulterte i et strategisk utvalg av barnehager som er registrert med lavt sykefravær. Det innsamlede datamaterialet er samlet i hovdekategoriene opplevelse av empowerment og ledelse i et empowerment perspektiv. Hvorav den første kategorien videre er delt inn i tre under kategorier, trivsel, tillit og mål/visjoner.
Resultater og konklusjon
Gjennom analyse og tolkning av resultatene fra de to barnehagene har jeg pekt på mange faktorer i begge barnehagene som er forenlig innenfor et empowerment perspektiv. De er begge opptatt av kompetanseheving, ansvarliggjøring, organisering, leders tilstedeværelse og samarbeid; som er alle viktige elementer i det å oppleve makt i form av en følelse av kontroll, kompetanse og energi til å arbeide for å nå verdsatte mål (Menon, 2001) som er sentralt i det å oppleve empowerment. Det er likevel forskjeller i de to barnehagene, som blant annet kan synes å dreie seg om kommunikasjon av anerkjennelse, som også er en sentral ferdighet en rådgiver må inneha for å fremme empowerment hos sine rådsøkere. En bevissthet rundt dette forholdet vil kunne føre til økt opplevelse av empowerment. | nor |