Abstract
Bakgrunn for egen undersøkelse
Talespråket benyttes av de fleste mennesker som et redskap for kommunikasjon og samarbeid. Auditiv stimulering, altså stimulering via hørselen, og tilgang til språk er en forutsetning for en god talespråklig utvikling. Barn med prelingval døvhet vil ikke ha like forutsetninger som normalthørende barn for å tilegne seg talespråklige ferdigheter. Ved bruk av cochleaimplantat (CI) vil barnet få tilgang til auditiv stimuli, og mulighet til utvikling av ferdigheter innen talespråklig kommunikasjon. Barnet som mottar sitt CI må lære seg å tolke de lydene implantatet gir, og en implantasjon er kun starten på en lang prosess som krever tverrfaglig samarbeid og pedagogisk oppfølging for maksimalt utbytte av implantatet. Kunnskap om faktorer som påvirker barnas språkutvikling, og hvilke aspekter ved det ekspressive språket som barna mestrer og eventuelt ikke mestrer, kan anses som viktig i forhold til den pedagogiske oppfølgingen.
Egen masteroppgave er relatert til den ekspressive språkutviklingen hos barn med CI, og hvilke ferdigheter barnet innehar innen de ulike aspekter ved det ekspressive språket. Den empiriske delen av oppgaven er tilknyttet et større forskningsprosjekt i regi av Rikshospitalet og Institutt for Spesialpedagogikk, med tittelen ”Talespråklig habilitering av døve og sterkt tunghørte barn fra 0 til 6 år som anvender høreapparat/cochleaimplantat”.
Formål og problemstilling
Formålet med egen masteroppgave er å oppnå større forståelse og formidle kunnskap om de ulike aspekter ved den ekspressive språkutviklingen hos barn med CI. I lys av teori, tidligere forskning og egen empiri søkes ny kunnskap innen dette feltet. Problemstillingen for egen undersøkelse lyder derved som følger:
”Hvilke aspekter kan observeres i det ekspressive språket slik det viser seg hos prelingvalt døve barn med cochleaimplantat (CI) sammenlignet med det ekspressive språket hos normalthørende barn?”
Metode
Egen undersøkelse har en kvantitativ tilnærming og en ikke-eksperimentell design. Det innebærer at tingenes tilstand observeres og beskrives slik de er. Eget utvalg er trukket ut fra en eksisterende kohort fra forskningsprosjektet ved Rikshospitalet. Utvalget er bestående av 9 barn som mottok sitt CI før 18 måneders alder, samt en referansegruppe bestående av 9 normalthørende barn uten kjente tilleggsvansker. Datamaterialet i egen undersøkelse er innsamlet ved bruk av to tester, Mullen Scales of Early Learning og Minnesota Child Development Inventory Profile, som blant annet tar sikte på å kartlegge ulike aspekter ved barnets ekspressive språkutvikling. Resultater fra testene vil drøftes i lys av relevant teori og tidligere forskning. De vil også sammenlignes mot faktorer som i tidligere studier er funnet å påvirke språkutviklingen hos barn med CI, altså alder ved implantasjonstidspunkt, brukstid og kjønn.
Resultater
Egne funn indikerer at barna i cochleaimplantatgruppen utviser aldersadekvate ekspressive språkferdigheter. Dette er gjeldende både for det ekspressive språket som helhet, men også innen de ulike aspektene ved ekspressivt språk. Resultatene avdekker imidlertid større individuelle forskjeller mellom barna med cochleaimplantatgruppen, enn mellom de normalthørende barna i referansegruppen. Det ble ikke funnet signifikant sammenheng mellom variablene alder for implantasjon, brukstid eller kjønn i relasjon til ekspressive språkutvikling. Egne funn viser i stor grad samsvar med tidligere utført forskning og funn.